0

Oppmerksomt nærvær i eurytmifaget

Oppmerksomt nærvær øves i dag over hele verden. Mindfulnessbaserte programmer finnes i barnehager, skoler og i universitetsutdanninger innenfor medisin- og psykologistudier, for å nevne noen. Målet kan være å takle stress, øke arbeidseffektiviteten eller rett og slett å komme i dypere kontakt med ens eget vesen gjennom kropp, pust, følelser, tankestrøm og bevissthet. Et seminar om «Oppmerksomt nærvær i Steinerpedagogikken» inspirerte meg til å stille følgende spørsmål: på hvilke måter øves oppmerksomt nærvær i eurytmiundervisningen?

av Anne-Marit Bårdseth, eurytmipedagog ved Steiner­skolen på Hedemarken

0

Viktigere enn alt det våset…!

I den såkalte «Kvalitetsreformen» ble høyere utdanning effektivisert. Studentene skulle bli like kloke på fem år som på tidligere seks eller syv år. «Dette forutsetter […] at en ser bort fra betydningen av faglig og menneskelig modning i studietida, særlig med tanke på evnen til å gjennomføre et selvstendig stykke forskning til slutt.» Formen studiene nå er organisert i, omtales som «opphakket», slik at forståelsen av sammenhengene på tvers av kursene og mellom disiplinene lider, uttaler Jostein Gripsrud, Professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen.

av Gottfried Straube Fjeldså

0

Fysikksløyd CAMERA OBSCURA

Begrepet sløyd forbindes som regel med den tradisjonsrike tresløyden. Men det finnes mange fagretninger innenfor betegnelsen, blant annet metallsløyd, papirsløyd og plastsløyd. Fysikksløyd var tidligere et eget fag i ungdoms­skolen, der teoriene møtte praksis gjennom bygging av modeller. Dersom man ønsker å dreie sløydundervisningen i en tverrfaglig retning mot fysikk, eller trenger praktiske oppgaver i en hovedfagsperiode, kan internett inspirere. På Youtube, bildeprofiler og blogger finnes utallige hjemmeforsøk og byggeprosjekter innen de fleste fagretninger.

av Vidar Aaseng Olsen, Steinerskolen i Bærum

0

Å lese i naturens åpne bok

Menneskets skjøtsel og bruk av planter berører alle livsfelt; vi spiser dem, bygger hus av dem, medisinerer og kler oss med dem. Bare ved å gjennomskue livsprosessene og det store samspillet i naturen, kan vi mennesker bidra til å støtte oppunder fortsatt liv og utvikling. Forståelsen av planteriket berøres hvert eneste år på steinerskolen, i de forskjelligste fag. Her følger noen eksempler.

av Gry Veronica Alsos

0

En liten blomst med store ringvirkninger

Tidlig i mai sår elevene i 7. og 8. klasse to store bed fulle med merkelige, bøyde og litt piggete frø som nærmest ligner på små larver. Disse spirer i løpet av noen dager og de lysegrønne, litt hårete bladene vokser raskt oppover på en solid stilk. En kraftig rot vokser loddrett nedover og forankrer planten godt i jorden. Når elevene kommer tilbake til skolehagen etter sommerferien, blir de møtt av to bed som lyser opp i kraftig gul- og rød-oransje farger som utallige små soler blant de andre grønne vekstene. Ringblomstene – Calendula officinalis – står nå i full blomst!

av Bernd Beese, hagebruklærer ved Steinerskolen i Bergen

0

Gralen – en dannelsesrejse

Da jeg blev født, var jeg ren. Jeg havde ligget beskyttet inde i min mors mave. Som en lukket muslingeskal der gemmer på en ren og uberørt perle. Uden bekymringer. Idet muslingeskallen åbnede sig, begyndte livet for perlen. Perlen blev fundet, poleret, sat fast i en ring og købt. Senere blev ringen sendt videre, perlen blev fjernet og poleret igen. Hele tiden i udvikling.

Af Petra Hass

0

Biologi -hodeskallen

Før selveste skjelettet kommer på plass i klasserommet, tegner elevene et skjelett ut fra den kunnskap og forestilling de har om hvordan det ser ut. I den prosessen dukker det opp mange spørsmål! For hvordan henger vi nå egentlig sammen?

Så, med skjelettet på plass i klasserommet møter vi igjen den rette og den krumme linjen, – det aller første tema fra 2. klasse. Hva kan vi nå se? Jo; det sfæriske hodet, de buete og halvveis sfæriske ribbeina, de flate men krumme hoftebeina, ryggradens kurver og mye annet vi ikke hadde tenkt over tidligere. Leddene!

Av Siri Gossé

0

Teknologi er livskunnskap

Teknologien er en stor del av vår hverdag. Den er stadig mer avansert og dermed mindre gjennomskuelig. Vi er fulle av beundring over hva teknologien kan utrette, men kjenner ofte ikke dens virkemåte. Fremveksten av teknologien skaper stadig nye studie- og arbeidsfelt. Samfunnet trenger spesialister på ethvert teknologisk område, noe som også påvirker skole­systemet. Mens spesialiseringen foregår på høyskole- og universitetsnivå, er behovet økende for en grunnleggende forståelse og interesse for teknologi blant elever i grunnskolen. Teknologi vies stor oppmerksomhet i den norske skolen. Hva så med steinerskolen? Har den rukket å bli gammelmodig i løpet av sin snart hundreårige eksistens?