0

Generasjon prestasjon

Vi lever i en tid der man måles og veies og stadig finnes for lett – eller som regel for tung. Noen har skapt idealer som vi ikke kan leve opp til, men som vi likevel strever etter å nå. Vi tillater andre å sette agendaen og definere vår manglende vellykkethet. Vi bombarderes med påminnelser til alle døgnets tider. Det er vanskelig selv for oss voksne å beholde gangsyn og balanse. Tiden er moden for et oppgjør med disse kreftene! Menneskelig egenverd er ikke en målbar enhet, det er en absolutt. Det er ikke det du presterer, kunnskapen eller kroppsfasongen din som definerer din verdi.

Av Gry Veronica Alsos

0

Ytre og indre bearbeidelse

En elevs opplevelse av arbeidsmetoder og krav på videregående:

2 års skolegang på steinerskolen gjør noe med et menneske. Men hva? Like etter avgang fra videregående ble jeg bedt om å skrive om gymnastiden til Steinerskolen nr. 3 1989. Allerede da hadde jeg en klar formening om at de tre årene hadde vært avgjørende. Selv med fire års studier på universitetet og 21 års erfaring som steinerskolelærer kan jeg trygt si at det var årene på videregående som formet mye av min personlighet, mine perspektiver på livet og følelsen av trygghet i forhold til hvem jeg er og hva jeg kan.

0

Hva skal vi med karakterer?

Vi må bort fra en vurderingspraksis som, i noen tilfeller, faktisk hemmer læring. Det finnes bedre måter å motivere elever på enn å gi dem et tall.

Mange 13-åringer har nylig fått sine første halvårskarakterer. De står sammen i klynger i gangene, mens de regner ut snittet sitt og sammen-ligner det med de andres. Gjennom årene på ungdomsskolen og videregående bidrar karakterene til å definere selvbildet til disse ungdommene: «jeg er en 3-er», «jeg kan ikke matte», «jeg er best».

Vi som står i klasserommet, ser daglig hvordan karakterer ofte står i veien for læring og utvikling. Elevene bør heller få konsentrere seg om hva de kan og hvordan de skal komme seg videre – uten karakterer gjennom hele året.

Karakterer er tradisjon

Karakterer gjorde i sin tid utdanning av massene mulig, og fortsatt er det vanskelig å komme utenom en eller annen form for sortering ved overgangen til videregående skole og høyere utdanning. Standpunktkarakterene skal gi et bilde av elevenes samlede kompetanse i de enkelte fag ved slutten av opplæringen. Det er mulig å tenke seg opptaksprøver til videre utdanning som alternativ til standpunkt-kar-akterer og eksamen, men det er ikke standpunktkarakterene vi drøfter her.

Karakterer og lignende uttrykk som smilefjes og poeng brukes også underveis i læringsprosessen som tilbakemelding. Brutalt tydelig noen ganger, kanskje, men tilsynelatende rettferdig, klart og nyttig. Mange har opplevd spenningen og gleden ved å håpe på eller få en god karakter – og for noen kan karakteren være motiverende.

Spørsmålet er likevel hva karakterer motiverer til. For mange elever virker karakterene faktisk motsatt, ved å bekrefte et negativt selvbilde. Det er god grunn til å stille spørsmål ved om det virkelig er slik at karakterene fremmer læring. Vi mener at lærerens og elevens dialog om læring og utvikling blir langt bedre uten.

Bygger karakter?

Formålet med vurdering underveis i en læringsprosess er å hjelpe elevene til å få innsikt i hva de allerede kan og hvordan de kan komme videre i læringen. Dette er det umulig å uttrykke ved hjelp av et tall. Konkrete muntlige og skriftlige tilbakemeldinger er langt mer hensiktsmessig.

sitatikonElever som bare får kommentarer, får i snitt både økt læringsutbytte og høyere faglig trivsel enn elever som får bare karakterer eller kommentar og karakter.

 

Men kan vi ikke bare gjøre begge deler? Både sette en karakter og gi en kommentar? Eller enda bedre; gi elevene kommentaren først og karakteren senere? Vel, det er gjort flere forsøk som viser at effekten av karakterene overstyrer den positive effekten som veiledende kommentarer har. Elever som bare får kommentarer, får i snitt både økt læringsutbytte og høyere faglig trivsel enn elever som får bare karakterer eller kommentar og karakter. Dette kan det være flere grunner til.

sitatikonKarakterer oppleves ofte som en merkelapp, en straff eller belønning, ikke som nyttig informasjon.

 

Motiverer for juks

Den psykologiske forskningen på sammen­hengen mellom belønning og indre motivasjon er kompleks. Sammenhengen er ikke ensidig negativ, men en lang rekke skolespesifikke
studier viser at karakterer trekker et flertall av elevene bort fra en interesse for læring. Blant annet forteller de oss at elever som får tilbakemelding sammen med karakter i mindre grad følger opp tilbakemeldingen, at karakterer får elever til å velge bort utfordringer, at de svekker kvaliteten på læringen ved at langsiktig forståelse byttes med kortsiktig pugging og at de motiverer for juks.

En konklusjon i et av disse forsøkene er «totalt sett, fant vi at detaljert, beskrivende tilbake­melding var mest effektiv når den ble gitt alene, uten karakterer eller generell ros». Videre, hvis målet er en god karakter, er det naturlig å velge oppgaver og utfordringer som gir størst mulighet for det på kort sikt. Dette gjelder også høyt presterende elever: få vil ta sjansen på å risikere å få en dårligere karakter ved å velge en utfordrende oppgave. Et tredje forsøk viste at elever som fikk beskjed om at de ville få karakter på sin forståelse av en tekst, hadde dårligere forståelse etterpå, enn studenter som fikk beskjed om at de ikke skulle få karakter.

Vondt verre?

Karakterer oppleves ofte som en merkelapp, en straff eller belønning, ikke som nyttig informasjon. De kan også gi en falsk følelse av stillstand. En elev som har fått samme karakter i et fag gjennom opplæringen, vil lett oppfatte det som at hun ikke har noen faglig utvikling. Men karakteren representerer jo økt kompetanse fra år til år, uten at det nødvendigvis oppleves slik for elevene. 3 er fortsatt 3.

Det er faktisk ingen krav til skoler og lærere om å bruke karakterer i tilbakemeldinger, bortsett fra at lærere fra 8. trinn og oppover er forpliktet til å sette terminkarakterer. Slik vurderingsforskriften til Opplæringsloven er nå, kan derfor ikke de som ønsker å vurdere uten karakter, gjennomføre dette helhjertet. Denne forskriften skal nå revideres og Kunnskapsdepartementet foreslår faktisk å vektlegge terminkarakteren enda mer. Da vil en del av sluttvurderingen bestemmes allerede til jul, og låse noen dører for dem som forbedrer seg kraftig i siste semester. I tillegg blir fokuset på karakterer enda større.

Hemmer læring

Vi ønsker oss i motsatt retning, til færre karakterer i underveisvurderingen – gjerne så langt at også kravet om terminkarakterer fjernes. I tillegg ønsker vi oss forsknings-prosjekter der læringseffekten av vurdering med karakter (tradisjonell vurderingspraksis) og av vurdering uten karakterer blir undersøkt nærmere i en norsk kontekst.

Lærerne sa tydelig at de ikke ønsket å innføre karakterer på barnetrinnet. Vi ønsker oss en grundig debatt om karakterenes livsrett i underveisvurderingen gjennom hele skoleløpet. Den debatten bør baseres på forskning, heller enn tradisjon og hva man tror er hensiktsmessig.

sitatikonVi må gå bort fra en vurderingspraksis som ikke fremmer, og i noen tilfeller
faktisk hemmer, læring.

 

Tekst:

Camilla G. Hagevold, lærer og undervisnings­inspektør på Gjesdal ungdomsskole og har arbeidet mye med vurdering for læring.

Bjørn Helge Græsli, fagbokforfatter og lektor med fagene norsk, engelsk, historie og samfunnsfag ved Kristen Videregående skole i Trøndelag.

Publisert som kronikk på nrk.no 09.03.15. Gjengitt med tillatelse av forfatterne.

Foto: Freddy Wike

0

Ungdommen stiller spørsmålene…

En prat om ungdom og helse med Embla Regine Rasmussen og Urte Sniaukstaite, 3. vg. Steinerskolen i Vestfold.

De røyker mindre og trener mer. Til og med kongen nevnte dette i sin nyttårstale. En stor undersøkelse blant over 8700 ungdommer i Vestfold fylke i Norge viser det samme. Men er det sant? Er ungdommen virkelig sunnere i dag enn før? Vi spurte to jenter som har vært med på den nevnte under­søkelsen og deltatt i bearbeidelsen av den. De er unge. De er ivrige, og de er engasjerte. Vi treffer Embla og Urte en ettermiddag på nyåret og spør om undersøkelsen de har vært med på.

0

Idræt er mere end at bevæge sig

Idræt kan være med til at bryde forestillinger og fastlagte vaner. I de yngste klasser er lærerens fornemste opgave at sørge for, at der ikke bliver skabt for store individuelle afstande i de enkelte klasser, således at nogle stormer frem, mens andre trækker sig tilbage. Eleverne har brug for at lære deres eget mentale rum at kende og helt fysisk at lege med deres grænser. For mens de børn, der ikke tør kaste sig ud i nye udfordringer, kommer til at undervurdere sig selv, så kommer de børn, der ikke kender deres egne grænser, til at overvurdere sig selv. Og det er erfaringer som barnet og den unge tager med til andre områder af tilværelsen.