0

Viktigere enn alt det våset…!

I den såkalte «Kvalitetsreformen» ble høyere utdanning effektivisert. Studentene skulle bli like kloke på fem år som på tidligere seks eller syv år. «Dette forutsetter […] at en ser bort fra betydningen av faglig og menneskelig modning i studietida, særlig med tanke på evnen til å gjennomføre et selvstendig stykke forskning til slutt.» Formen studiene nå er organisert i, omtales som «opphakket», slik at forståelsen av sammenhengene på tvers av kursene og mellom disiplinene lider, uttaler Jostein Gripsrud, Professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen.

av Gottfried Straube Fjeldså

0

Teknologi er livskunnskap

Teknologien er en stor del av vår hverdag. Den er stadig mer avansert og dermed mindre gjennomskuelig. Vi er fulle av beundring over hva teknologien kan utrette, men kjenner ofte ikke dens virkemåte. Fremveksten av teknologien skaper stadig nye studie- og arbeidsfelt. Samfunnet trenger spesialister på ethvert teknologisk område, noe som også påvirker skole­systemet. Mens spesialiseringen foregår på høyskole- og universitetsnivå, er behovet økende for en grunnleggende forståelse og interesse for teknologi blant elever i grunnskolen. Teknologi vies stor oppmerksomhet i den norske skolen. Hva så med steinerskolen? Har den rukket å bli gammelmodig i løpet av sin snart hundreårige eksistens?

0

Programmering -en kreativ prosess

I dagens samfunn er stadig flere prosesser programmerte, og teknologien vi forholder oss til, er kodet til å respondere på våre handlinger. Jeg har introdusert mine elever for programmering via tre programmer i IKT-undervisningen på ungdomstrinnet. Jeg er helt sikker på at det er lurt å investere tid og åpne for en dypere forståelse for hvordan programmering foregår. Ved å prøve ut Scratch, Kodu og LEGO Mindstorms har elevene fått utforske ulike måter å programmere på. Hvilke fremtidige utfall våre timer med programmering kan få, er spennende å tenke på, om enn vanskelig å spå.