0

På rejse ind i «Apathywoods» – et år i tegneseriens univers

Langsomt begyndte brainstormingsprocessen, for jeg ville skrive min egen historie helt fra bunden. Det tog nogle forsøg i løbet af de første par måneder, men jeg endte endelig med den idé, som jeg valgte at arbejde videre med, en tegneserie, som jeg gav titlen: Apathywoods.

0

Videregående Steinerskoler for elever med behov for en tilrettelagt praktisk hverdag

De helsepedagogiske steinerskolene gir tilbud til ungdom som trenger en praktisk tilrettelagt hverdag i tillegg til ordinære teorifag. Jeg kaller det undervisning på «blå resept». Her skal fagene som kan styrke elevenes livskvalitet og selvbilde stå i sentrum. Følelsen av å kunne noe og mestre noe er helt grunnleggende kvaliteter som alle trenger, og her skreddersys hverdagen for elever som ikke alltid har følt mestringsgleden.

0

Fenomenet samfunnsfag

Alltid er det noen som flytter ut i skogen, noen som drar ut i villmarken med telt og kniv og børse og et ubendig sug etter noe helt annet. Andre forholder seg til omgivelsene i minimal utstrekning og lever heller et liv på nettet, om natten. Mens noen forholder seg svært aktivt til folk og fe rundt seg, men bryter så mange konvensjoner og normer de bare makter. Alle disse vender seg på sitt vis bort fra samfunnet. Men ingen unnslipper likevel samfunnet. Vi er alle født inn i og er en del av et samfunn, selv om statsløse flyktninger er et prekært grensetilfelle. Denne enkle kjensgjerningen danner utgangspunktet for skolefaget samfunnsfag, et fellesfag som bør undervises på alle trinn fra og med ungdomstrinnet.

0

Ytre og indre bearbeidelse

En elevs opplevelse av arbeidsmetoder og krav på videregående:

2 års skolegang på steinerskolen gjør noe med et menneske. Men hva? Like etter avgang fra videregående ble jeg bedt om å skrive om gymnastiden til Steinerskolen nr. 3 1989. Allerede da hadde jeg en klar formening om at de tre årene hadde vært avgjørende. Selv med fire års studier på universitetet og 21 års erfaring som steinerskolelærer kan jeg trygt si at det var årene på videregående som formet mye av min personlighet, mine perspektiver på livet og følelsen av trygghet i forhold til hvem jeg er og hva jeg kan.

0

Kemiundervisning i Steinerskolen

Den, der kan tænke over kvantefysikken uden at blive svimmel, har ikke forstået et ord af det hele. (Niels Bohr)

Alle børn kender til poser af plast og har set, at jern ruster. Når eleverne får kemi i 7. klasse, begynder vi stille og roligt at arbejde på at få klarere begreber om netop stof og stoffer, der ændres. Vi starter med stoffer, som eleverne allerede kender i deres hverdag. Stor er fornøjelsen – og næserynkerne – når de nye kemikere sætter ild til de mange forskellige medbragte stoffer.

0

Kirsebærblikket

Om hjerte, hånd og hode i pedagogikken

Hjerte, hånd og hode er velkjente bilder på en læring som engasjerer følelse, vilje og tanke. I nyere tid er det Rudolf Steiner som har lagt størst vekt på denne pedagogiske treklangen. Men ideen om å utforme pedagogikken ut fra tanke, følelse og vilje er på ingen måte ny med ham. Allerede hos Platon finner vi kimer til en slik pedagogisk tenkning, mens det er skolereformatoren Johann Heinrich Pestalozzi som på 1800-tallet gjør ideen om hjertets, håndens og hodets læring allment kjent.

«Interessant nok var både Platon og Aristoteles enige om at den intellektuelle læringen skulle komme sist. Før en ungdom var moden til tankemessig refleksjon og virkelig erkjennelse, krevdes en skolering av kroppen og følelsene gjennom musikk, dans, fortelling og gymnastikk.»

0

Kalligrafi

Gi alle elevene en sjanse til å utvikle en håndskrift de føler seg komfortable med. En håndskrift som fungerer i det daglige og som er leselig. En skrift som kan utvikle seg i takt med at man vokser opp og forandrer seg. Aksepter at ikke alle skriver like pent, men ikke slutt å øve skrift, og ikke ta motet fra noen. Si aldri til noen at de skriver stygt! Hva som er vakkert, kan være ganske så subjektivt.

0

Førstehåndserfaring

Hva ville vi visst om verden om vi bare opplevde den gjennom øynene? Hvordan kunne vi vite om det vi så var mykt, lett eller kaldt? Kunne noen ha fortalt oss hvordan en ru overflate kjennes mot huden? Nei, først gjennom berøring får vi en dypere kunnskap om materialene vi omgir oss med. Gjennom hånden lærer vi dem å kjenne. Men hvilken betydning har det for elevene?