0

Å lese i naturens åpne bok

Menneskets skjøtsel og bruk av planter berører alle livsfelt; vi spiser dem, bygger hus av dem, medisinerer og kler oss med dem. Bare ved å gjennomskue livsprosessene og det store samspillet i naturen, kan vi mennesker bidra til å støtte oppunder fortsatt liv og utvikling. Forståelsen av planteriket berøres hvert eneste år på steinerskolen, i de forskjelligste fag. Her følger noen eksempler.

av Gry Veronica Alsos

0

En liten blomst med store ringvirkninger

Tidlig i mai sår elevene i 7. og 8. klasse to store bed fulle med merkelige, bøyde og litt piggete frø som nærmest ligner på små larver. Disse spirer i løpet av noen dager og de lysegrønne, litt hårete bladene vokser raskt oppover på en solid stilk. En kraftig rot vokser loddrett nedover og forankrer planten godt i jorden. Når elevene kommer tilbake til skolehagen etter sommerferien, blir de møtt av to bed som lyser opp i kraftig gul- og rød-oransje farger som utallige små soler blant de andre grønne vekstene. Ringblomstene – Calendula officinalis – står nå i full blomst!

av Bernd Beese, hagebruklærer ved Steinerskolen i Bergen

0

Skogsbarnehagen

Barn har en dragning mot naturen. Noen ganger møter jeg foreldre som, når jeg sier jeg har barnehage i skogen, responderer med: «Det hadde ikke passet for mitt barn». Jeg tenker alltid: Det hadde ikke passet for deg, kanskje? For barn vil være ute, og de vil være i naturen, ikke bare på en lekeplass. Min erfaring er at barnets møte med natur beriker barndommen og gir barna verdifull kompetanse og kjærlighet til alt som lever.

av Rikke Kjensli, Mikaelgården steinerbarnehage

0

Blekkspruten

Mennesket omtales gjerne som skapningens krone. Men enhver er seg selv nærmest, og det finnes andre kandidater. En av dem er blekkspruter. Blekkspruter forbløffer både fordi de er så komplett annerledes og likevel så merkelig like oss selv. Særlig de bunnlevende artene, runde i kroppen og med store og grublende øyne, er usedvanlige skapninger. Egentlig har de ingen virkelig kropp, men består mer av et knippe armer eller bein som omkranser en munnåpning, og som går over til noe som mest minner om frittsvevende hoder. På latin kalles de da også «hodeføttinger» (Cephalopoda).

av Markus Lindholm

0

Norske dinosaurer

I 1960 ble funnene av fotspor fra dinosaurer på Svalbard en verdenssensasjon. Dette var det første udiskutable beviset på at dinosaurer hadde levd i nordlige områder. Innen dinosaur-forskningen regnes dette som da vår forståelse av dinosaurenes biologi forandret seg for alltid. Sporene var 123 millioner år gamle og fra begynnelsen av krittperioden. Svalbard var den gangen noe lenger sør, omtrent der Nord-Trøndelag ligger i dag på 65 grader nord. Dette betyr at dinosaurene som levde på Svalbard, opplevde forskjellige årstider og kanskje snø!

av Jørn H. Hurum

0

Gralen – en dannelsesrejse

Da jeg blev født, var jeg ren. Jeg havde ligget beskyttet inde i min mors mave. Som en lukket muslingeskal der gemmer på en ren og uberørt perle. Uden bekymringer. Idet muslingeskallen åbnede sig, begyndte livet for perlen. Perlen blev fundet, poleret, sat fast i en ring og købt. Senere blev ringen sendt videre, perlen blev fjernet og poleret igen. Hele tiden i udvikling.

Af Petra Hass

0

Fortellinger om samtiden

Keltoum Missoum er politikvinne. Hun er også muslim. I 2008 søkte Keltoum Politidirektoratet om å få bære hijab på jobb, samtidig som hun gikk med politiuniform. Politidirektøren den gang, Ingelin Killengren, var positiv og mente dette burde kunne la seg gjøre, men at man først måtte endre uniformsreglementet, noe hun anmodet regjeringen å gjøre.

av Steingrímur Njálsson

0

Biologi -hodeskallen

Før selveste skjelettet kommer på plass i klasserommet, tegner elevene et skjelett ut fra den kunnskap og forestilling de har om hvordan det ser ut. I den prosessen dukker det opp mange spørsmål! For hvordan henger vi nå egentlig sammen?

Så, med skjelettet på plass i klasserommet møter vi igjen den rette og den krumme linjen, – det aller første tema fra 2. klasse. Hva kan vi nå se? Jo; det sfæriske hodet, de buete og halvveis sfæriske ribbeina, de flate men krumme hoftebeina, ryggradens kurver og mye annet vi ikke hadde tenkt over tidligere. Leddene!

Av Siri Gossé