0

Dette: å være i livet

Som lærer på ungdomstrinnet ønsker jeg at elevene skal oppleve skolen som del av det virkelige livet. Elevene skal fornemme at det vi arbeider med på skolen er forbundet både med verden omkring oss, og med egne liv. Gjennom undervisningen skal elevene få øvelse i det den pedagogiske filosofen Gert Biesta kaller å «eksistere som subjekt». Dette er en viktig øvelse på veien mot å bli et ansvarlig, voksent menneske. Å eksistere som subjekt er, ifølge Biesta, et spørsmål om «hvordan vi er og lever livet vårt i en verden vi deler med andre mennesker og med dyr, planter og ting». Biesta siterer utdanningsfilosofen Philippe Meirieu, som beskriver det som «å være i verden uten å være verdens midtpunkt».

Av Vilde Stabel, klasselærer ved Steinerskolen på Hedemarken.

0

Hvorfor må vi snakke med barn om kropp, seksualitet, grenser og overgrep?

For tre år siden deltok hele kollegiet i Eventyrbrua Steinerbarnehage på felles fagdag i bydel Grünerløkka i Oslo. Der hørte vi et sterkt foredrag av Ada Sofie Austegard, leder av Stine Sofies Stiftelse, som daglig jobber med sitt mål «En barndom uten vold». Hun fortalte om barn som opplever vold og overgrep og om et foredrag hun holdt rundt om i landets barnehager, for barn, om seksuelle overgrep. Inntrykkene fra foredraget åpnet for mange refleksjoner på påfølgende kollegiemøter, og utover høsten drøftet vi hvordan vi jobbet for å møte og se det enkelte barn i vår barnehage.

Av Kira Magnusson, barnehagelærer og Christiane Muribø, barnevernspedagog og spesialist i barn og unges psykiske helse

0

Oppmerksomt nærvær i eurytmifaget

Oppmerksomt nærvær øves i dag over hele verden. Mindfulnessbaserte programmer finnes i barnehager, skoler og i universitetsutdanninger innenfor medisin- og psykologistudier, for å nevne noen. Målet kan være å takle stress, øke arbeidseffektiviteten eller rett og slett å komme i dypere kontakt med ens eget vesen gjennom kropp, pust, følelser, tankestrøm og bevissthet. Et seminar om «Oppmerksomt nærvær i Steinerpedagogikken» inspirerte meg til å stille følgende spørsmål: på hvilke måter øves oppmerksomt nærvær i eurytmiundervisningen?

av Anne-Marit Bårdseth, eurytmipedagog ved Steiner­skolen på Hedemarken

0

Viktigere enn alt det våset…!

I den såkalte «Kvalitetsreformen» ble høyere utdanning effektivisert. Studentene skulle bli like kloke på fem år som på tidligere seks eller syv år. «Dette forutsetter […] at en ser bort fra betydningen av faglig og menneskelig modning i studietida, særlig med tanke på evnen til å gjennomføre et selvstendig stykke forskning til slutt.» Formen studiene nå er organisert i, omtales som «opphakket», slik at forståelsen av sammenhengene på tvers av kursene og mellom disiplinene lider, uttaler Jostein Gripsrud, Professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen.

av Gottfried Straube Fjeldså

0

Fysikksløyd CAMERA OBSCURA

Begrepet sløyd forbindes som regel med den tradisjonsrike tresløyden. Men det finnes mange fagretninger innenfor betegnelsen, blant annet metallsløyd, papirsløyd og plastsløyd. Fysikksløyd var tidligere et eget fag i ungdoms­skolen, der teoriene møtte praksis gjennom bygging av modeller. Dersom man ønsker å dreie sløydundervisningen i en tverrfaglig retning mot fysikk, eller trenger praktiske oppgaver i en hovedfagsperiode, kan internett inspirere. På Youtube, bildeprofiler og blogger finnes utallige hjemmeforsøk og byggeprosjekter innen de fleste fagretninger.

av Vidar Aaseng Olsen, Steinerskolen i Bærum

0

Steinerbladet

Tidsskriftet har inngått et nytt samarbeid. Fra høsten 2017 kommer tidsskriftet ut også til foreldre og pedagoger tilknyttet steinerbarnehagene i Danmark og Norge. I den forbindelse var et navnebytte naturlig. Velkommen til Steinerbladet – pedagogikk, samfunn og kultur.

0

Å lese i naturens åpne bok

Menneskets skjøtsel og bruk av planter berører alle livsfelt; vi spiser dem, bygger hus av dem, medisinerer og kler oss med dem. Bare ved å gjennomskue livsprosessene og det store samspillet i naturen, kan vi mennesker bidra til å støtte oppunder fortsatt liv og utvikling. Forståelsen av planteriket berøres hvert eneste år på steinerskolen, i de forskjelligste fag. Her følger noen eksempler.

av Gry Veronica Alsos

0

En liten blomst med store ringvirkninger

Tidlig i mai sår elevene i 7. og 8. klasse to store bed fulle med merkelige, bøyde og litt piggete frø som nærmest ligner på små larver. Disse spirer i løpet av noen dager og de lysegrønne, litt hårete bladene vokser raskt oppover på en solid stilk. En kraftig rot vokser loddrett nedover og forankrer planten godt i jorden. Når elevene kommer tilbake til skolehagen etter sommerferien, blir de møtt av to bed som lyser opp i kraftig gul- og rød-oransje farger som utallige små soler blant de andre grønne vekstene. Ringblomstene – Calendula officinalis – står nå i full blomst!

av Bernd Beese, hagebruklærer ved Steinerskolen i Bergen