0

Blekkspruten

Mennesket omtales gjerne som skapningens krone. Men enhver er seg selv nærmest, og det finnes andre kandidater. En av dem er blekkspruter. Blekkspruter forbløffer både fordi de er så komplett annerledes og likevel så merkelig like oss selv. Særlig de bunnlevende artene, runde i kroppen og med store og grublende øyne, er usedvanlige skapninger. Egentlig har de ingen virkelig kropp, men består mer av et knippe armer eller bein som omkranser en munnåpning, og som går over til noe som mest minner om frittsvevende hoder. På latin kalles de da også «hodeføttinger» (Cephalopoda).

av Markus Lindholm

0

Norske dinosaurer

I 1960 ble funnene av fotspor fra dinosaurer på Svalbard en verdenssensasjon. Dette var det første udiskutable beviset på at dinosaurer hadde levd i nordlige områder. Innen dinosaur-forskningen regnes dette som da vår forståelse av dinosaurenes biologi forandret seg for alltid. Sporene var 123 millioner år gamle og fra begynnelsen av krittperioden. Svalbard var den gangen noe lenger sør, omtrent der Nord-Trøndelag ligger i dag på 65 grader nord. Dette betyr at dinosaurene som levde på Svalbard, opplevde forskjellige årstider og kanskje snø!

av Jørn H. Hurum

0

Fortellinger om samtiden

Keltoum Missoum er politikvinne. Hun er også muslim. I 2008 søkte Keltoum Politidirektoratet om å få bære hijab på jobb, samtidig som hun gikk med politiuniform. Politidirektøren den gang, Ingelin Killengren, var positiv og mente dette burde kunne la seg gjøre, men at man først måtte endre uniformsreglementet, noe hun anmodet regjeringen å gjøre.

av Steingrímur Njálsson

0

Biologi -hodeskallen

Før selveste skjelettet kommer på plass i klasserommet, tegner elevene et skjelett ut fra den kunnskap og forestilling de har om hvordan det ser ut. I den prosessen dukker det opp mange spørsmål! For hvordan henger vi nå egentlig sammen?

Så, med skjelettet på plass i klasserommet møter vi igjen den rette og den krumme linjen, – det aller første tema fra 2. klasse. Hva kan vi nå se? Jo; det sfæriske hodet, de buete og halvveis sfæriske ribbeina, de flate men krumme hoftebeina, ryggradens kurver og mye annet vi ikke hadde tenkt over tidligere. Leddene!

Av Siri Gossé

0

Teknologi er livskunnskap

Teknologien er en stor del av vår hverdag. Den er stadig mer avansert og dermed mindre gjennomskuelig. Vi er fulle av beundring over hva teknologien kan utrette, men kjenner ofte ikke dens virkemåte. Fremveksten av teknologien skaper stadig nye studie- og arbeidsfelt. Samfunnet trenger spesialister på ethvert teknologisk område, noe som også påvirker skole­systemet. Mens spesialiseringen foregår på høyskole- og universitetsnivå, er behovet økende for en grunnleggende forståelse og interesse for teknologi blant elever i grunnskolen. Teknologi vies stor oppmerksomhet i den norske skolen. Hva så med steinerskolen? Har den rukket å bli gammelmodig i løpet av sin snart hundreårige eksistens?

0

Tavletegning som pedagogisk verktøy

I mange offentlige skoler er kritt-tavla borte. Først ble den byttet ut med white board som man bare kunne skrive på med tusj. Deretter kom «smart board», den interaktive tavla som reagerer på berøring og kan vise både tekst og bilder. På steinerskolene har vi i liten grad tatt disse hjelpemidlene i bruk. Bunner dette i bakstreversk teknologifobi, eller kan det være fordi kritt-tavla faktisk kan være en bedre formidler av tekst og bilder enn det overheader, prosjektorer, white og smart boards kan være i skolen?

av Helge Olsen

0

Generasjon prestasjon

Vi lever i en tid der man måles og veies og stadig finnes for lett – eller som regel for tung. Noen har skapt idealer som vi ikke kan leve opp til, men som vi likevel strever etter å nå. Vi tillater andre å sette agendaen og definere vår manglende vellykkethet. Vi bombarderes med påminnelser til alle døgnets tider. Det er vanskelig selv for oss voksne å beholde gangsyn og balanse. Tiden er moden for et oppgjør med disse kreftene! Menneskelig egenverd er ikke en målbar enhet, det er en absolutt. Det er ikke det du presterer, kunnskapen eller kroppsfasongen din som definerer din verdi.

Av Gry Veronica Alsos