For tre år siden deltok hele kollegiet i Eventyrbrua Steinerbarnehage på felles fagdag i bydel Grünerløkka i Oslo. Der hørte vi et sterkt foredrag av Ada Sofie Austegard, leder av Stine Sofies Stiftelse, som daglig jobber med sitt mål «En barndom uten vold». Hun fortalte om barn som opplever vold og overgrep og om et foredrag hun holdt rundt om i landets barnehager, for barn, om seksuelle overgrep. Inntrykkene fra foredraget åpnet for mange refleksjoner på påfølgende kollegiemøter, og utover høsten drøftet vi hvordan vi jobbet for å møte og se det enkelte barn i vår barnehage.

Av Kira Magnusson, barnehagelærer og Christiane Muribø, barnevernspedagog og spesialist i barn og unges psykiske helse

Vi var enig om en ting, vi kunne ikke leie inn noen til dette arbeidet, en uten relasjon til barna, det var vi som måtte tørre å møte barna. Vi fordypet oss i faglitteratur og gjorde oss kjent med tilgjengelig barnelitteratur på området. 
På bakgrunn av dette utarbeidet vi et samtaleopplegg for 5-åringene våre som handler om temaene: kroppens utvikling og funksjon, forelskelse, hvordan barn blir til, ulike familier, gode og vonde hemmeligheter, gode og vonde berøringer, hva som ikke er lov, og hvem man kan snakke med dersom man opplever noe vondt. Vi hadde mange reflekterende samtaler om hvordan vi kunne og hvorfor vi skulle snakke med barn om kropp, seksualitet, grenser og overgrep.

Er det barnehagens ansvar? Er det for tidlig 
å snakke med barnehagebarn om disse temaene? Er det foreldrenes ansvar? Vi har fått mange spørsmål. Derfor vil vi gjerne fortelle om bakgrunnen for arbeidet, og noen av tankene vi har gjort oss i prosessen. Og vi håper med dette å bidra til at flere barnehager og skoler jobber bevisst med temaet.

Aktuelt

Statistikken viser at 15 % av barn under 18 år utsettes for noen form for seksuelle overgrep (Bufdir, 2017). 30–50 % av alle seksuelle overgrep anslås å være begått av barn og unge, og 50 % av voksne overgripere anslås å ha begått sitt første seksuelle overgrep før de fylte 18 år. Det tar i gjennomsnitt 17 år før barn forteller om seksuelle overgrep de har vært utsatt for (Børresen, 2015). Vi vet også at barn ofte snakker med andre barn først «Andre barn må også forstå hva som er grenseoverskridelse. Voldsutsatte barns første historie om overgrep blir først fortalt til et annet barn, en venn i barnehagen. Men barn skjønner ikke hva de blir fortalt». (Hjermann, 2015) Med denne kunnskapen ble det for oss ikke lenger et spørsmål om vi skulle jobbe med dette, men hvordan.

I januar 2015 startet Redd Barna en stor kampanje mot seksuelle overgrep «JegErHer». De fremhever at små barn er en særlig utsatt gruppe og mener at seksuelle overgrep mot barn er Norges mest underkommuniserte samfunnsproblem. Barnepsykologer, sexologer og talspersoner for kampanjen er tydelige: Snakk med barna om dette, gi dem et språk for de tingene ingen snakker om. For at vi skal kunne vite om noe er skjedd, må barnet snakke med en trygg og kompetent voksen. Det er ellers vanskelig å skille symptomer på vold og overgrep fra andre tilstander som barnet gir til uttrykk.

Redd Barna utfordret også landets ordførere til å utarbeide beredskapsplaner for seksuelle overgrep mot barn, og flere barnehagelærerutdanninger jobber nå for at kandidatene skal komme ut av studiet med kunnskap om vold og seksuelle overgrep, samt kunne identifisere tegn på overgrep og iverksette nødvendige tiltak.

Seksualitet – et av barnas 
følelsesuttrykk 

Seksualitet er ikke et fenomen som oppstår i puberteten. Seksualiteten er et av barnas følelsesuttrykk, som vi voksne i barnehagen møter. Verdens helseorganisasjon (Store Norske leksikon, 2013) har definert seksualiteten som en integrert del av hvert menneskes personlighet, som et aspekt ved det å være menneske, et aspekt som ikke kan skilles fra andre aspekter ved livet. Bakgrunnen for vårt arbeide er at vi opplever at barna stiller spørsmål, de leker og er nysgjerrige på egen og andres kropp. Hvordan kan vi møte dette på en god måte? Skal vi ignorere det og håpe at det går over? Vi ønsker å anerkjenne barnet, møte det med åpenhet og aksept, veilede barna slik at de lærer samfunnets normer. I barnehagen har vi en gylden mulighet til å formidle viktig kunnskap før barna lærer om kropp og sex gjennom tilfeldigheter. Kunnskapen de får, skal skape trygghet, slik at de i større grad kan ta egne valg, sette egne grenser og bli glad i egen kropp.

Er vi trygge og tilgjengelige voksne 
for barna? 

Å ikke ha en bevisst tilnærming til disse temaene og å tenke at dette ikke gjelder vår barnehage, ville være naivt. Vi kan håpe og tenke at alle barn opplever oss som voksne de kan komme til, uansett hva det måtte være. Men her vil barnets opplevelse av oss gjennom hele vår relasjon komme til syne. Har jeg for eksempel ledd litt en gang det var snakk om noe som 
for barnet var alvor, eller ble jeg sint en gang? 
Tok jeg meg ikke tid til å møte et barn som var trist en dag, eller kanskje har jeg avfeid et viktig spørsmål? Skvatt jeg til da jeg buste inn i rommet, og to barn var nakne sammen? Unngikk jeg å snakke om det, fordi jeg ikke visste hva jeg skulle si der og da? Våre spontane reaksjoner kommer fra vårt pedagogiske grunnsyn, de erfaringer, holdninger og verdier vi har med oss, både bevisste og ubevisste. Hvert eneste barn i barnehagen har sin opplevelse av i hvilken grad du er tilgjengelig. Kan vi med hånden på hjertet si at alle barn vi jobber med, opplever at vi er helt tilstede og oppmerksomme på dem? Dette har vært, og er, viktige spørsmålet for oss i kollegiet.

Styrke åpenheten 

Seksuelle overgrep skjer ofte over tid, det er ofte en av barnets nære omsorgspersoner som utsetter barnet for overgrep, og barnet blir gjerne manipulert til å tie, eller gitt ansvar. Det er med andre ord ikke tydelig for offeret at det skjer en straffbar handling. Vi mennesker er laget slik 
at vi tilpasser oss, og dermed opplever våre situasjoner som normale. Derfor er det viktig 
å sammen med barna sette ord på hva sex er, fortelle barna at voksne ikke har lov til å ha 
sex med barn, og understreke at overgrep alltid er den voksnes ansvar. Gi barna et språk. I samtalegruppene setter vi også ord på noen vanlige traumereaksjoner, som at kroppen kan fryse til, at man ikke får til å si stopp, og at det også kan kjennes godt. Ja, for sånn er kroppene våre laget, at det kan være godt å ta på den, eller at andre tar på den. Gjennom samtalegruppene våre vil vi bidra til å møte temaet fordomsfritt og uten tabu, samt frita barna for skyld og ansvar. Vi 
vil vise barna at vi er trygge og tilgjengelig voksne, som tåler å snakke og høre om kropp og seksualitet.

Samarbeid og informasjon 

I samtalegruppene om kropp og seksualitet får barna tegne, stille spørsmål, lese bøker og snakke med de voksne om kroppen. Vi har lagt vekt på å la barna styre hva vi snakker om, 
de får stille spørsmål og vi oppfordrer dem til 
å tegne det de vet og det de lurer på. Vi leser bøker sammen, også har vi noen punkter vi har tenkt vi skal gå gjennom for hver gang.

eventyrbrua
Barnetegninger fra samtalegruppene

For oss har det vært viktig at dette arbeidet skulle skje i samråd med barnas foresatte. Vi har informert og vært i dialog med foreldrene, og vi skriver referat til foreldrene etter hver gang vi har hatt samtalegrupper. Vi har også et kontinuerlig bevisstgjøringsarbeid i kollegiet der 
vi presenterer innhold og drøfter ulike tilnærmingsmetoder, vi reflekterer rundt litteratur, voksenrollen og etiske problemstillinger underveis. Vi kan alltid bli klokere og bedre i samtale med barna.

Vi har et overordnet mål i vår årsplan:

«Barnehagepersonalet har ansvar for å stimulere barnas utvikling og gi hvert barn omsorg, aksept og trygghet. Den voksne er alltid ansvarlig for relasjonen, for å skape en trygg tilknytning og for hvordan barnet opplever samspillet. Dette krever stor bevissthet og refleksjon over egen praksis og pedagogisk grunnsyn, og en offensiv holdning til egen utvikling. Barnehagen skal være et trygt sted der barna blir møtt i alle sine uttrykk.» 

Skal vi leve opp til disse målene, mener vi at barnehagen også må tørre å snakke med barna om kropp, seksualitet, grenser og overgrep.

Teksten er hentet fra Steinerbladet 3/2017. Hovedfoto: Aftenposten.no

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s