Dagens ungdomsgenerasjon er den første som hele sitt liv har vært omgitt av sosiale medier. Hvordan bruker unge sosiale medier, hvordan påvirkes de, og hvilke konsekvenser har det for oss som samfunn og skole?

av Lise Bjerke, som underviser i fransk, samfunnsfag og historie ved Oslo by steinerskole.

Mine elever i samfunnsfag fordypning ved Obs startet høsten 2016 et arbeid med å lage en spørreundersøkelse om medievanene til elevene ved skolen. Utgangspunktet var diverse statistikk som viste en klar endring i hvordan ungdom tilegner seg nyheter: Stadig færre leser papiraviser, mens stadig flere tilegner seg nyheter via sosiale medier.

Vi utviklet deretter et spørreskjema som tillot oss å sammenligne kjønn, linjer og trinn ved skolen. 35,4 % av elevene svarte at de tilegnet seg nyheter via papiravis, mens et stort flertall – 88,4 % svarte at de tilegnet seg nyheter via sosiale medier. I tillegg så vi at mange elever brukte mye tid på sosiale medier, i gjennomsnitt 2–4 timer daglig.

For å finne ut mer om elevenes bruk av sosiale medier og hvordan dette påvirker dem og oss som skole, gjennomførte jeg i juni 2017 en samtale med en gruppe elever fra samfunnsfag fordypningsklassen min.

Sosiale medier som kommunikasjonsplattform og identitetsbygger

Vår undersøkelse viste at mange unge, spesielt jenter, bruker mye tid på sosiale medier. Men hva bruker de unge sosiale medier til, og hvilke sosiale medier bruker de mest?

– For meg handler det veldig mye om kommunikasjon med venner, vi er kanskje ikke like mye sammen, men vi vet hva de andre gjør. Jeg bruker kanskje mest Snapchat, sier Emma. Klassen har tidligere diskutert bruken av ulike sosiale medier og konkludert med at mens foreldregenerasjonen bruker Facebook mye, og deler private ting, deler unge svært lite personlig på Facebook og foretrekker andre sosiale medier. – Ja, på Snapchat er det mye mer ekte, mer spontant, og man velger bare enkeltpersoner man sender til. På Instagram legger mange ut mer glansbilder av livet sitt, konkluderer Andrea.

– Dette med bruken av ulike sosiale medier har gitt begrepene privat sfære og offentlig sfære en ny betydning, reflekterer Eira. Man har for eksempel noen sosiale medier som man bruker veldig privat, som Snapchat, hvor man kan vise seg selv mer usensurert, men så har man andre kanaler, som for eksempel Instagram som mange bruker mye mer som en polert konto. Slik fungerer også sosiale medier som identitetsbygger, eller som selvpromotering.

Skjermbilde 2017-10-17 kl. 15.01.24

Sosiale medier bidrar til kroppspress, og man føler et press om å være pålogget

Stadig flere unge får problemer, tror dere dette har noen sammenheng med bruken av sosiale medier?

– Det er mye kroppspress på sosiale medier. Tidligere var det kanskje et press man møtte på skolen, og så var det borte når man kom hjem, da hadde man fri, men nå opplever man det hele tiden, sier Emma og Andrea. – Det er også et veldig press om å være pålogget og tilstede, man kan jo gå glipp av noe hvis man ikke er på, tilføyer Eira. – Det er et problem at man ikke bare kan ta en pause og være logget av, da kan det være at noen ikke får tak i deg, påpeker Louis. Hvis man ikke er pålogget, kan man gå glipp av arrangementer eller viktige meldinger.

– Man blir jo også avhengig av å ha noe å følge med på hele tiden, om det er feeden på sosiale medier eller en tv serie, det må liksom skje noe hele tiden, kommenterer Selma. Det er enighet om at mobilen kan være avhengighetsskapende, og flere forteller at de opplever stress hvis mobilen går tom for batteri. – Men dette med sosiale medier kan også ha positive aspekter, repliserer Eira, ved at man lettere kan ta del i et slags sosialt samvær, og selv om det ikke er mennesker imellom direkte, kan dette være positivt for de som opplever det lettere å kommunisere med andre via skjerm.

Hvordan skal vi som samfunn og skole forholde oss til sosiale medier?

18–19 åringenes refleksjoner er klare: Det er viktig å få ungdom til å forstå at det bildet de får av verden gjennom sosiale medier, ikke er reelt. Men likevel kan det være vanskelig, fordi selv om man forstår det, vil man bevisst eller ubevisst påvirkes av det. De unge poengterer videre at det også er viktig å få frem at inntrykket man får av nyhetsbildet via sosiale medier kan fremstå skjevt, ofte kan man bare få en side av en sak, eller man kan bli lurt av såkalte fake news.

– Dette med sosiale medier er jo veldig nytt, og det vil komme motreaksjoner mot det, hipsterkulturen er jo en form for motreaksjon, og det vil definitivt komme ulike epoker innenfor sosiale medier, reflekteres det videre. – Ja det finnes jo også bevegelser på sosiale medier som nettopp demonstrerer mot det sterke kroppspresset og utseendepresset, som Body Positive Movement, fastslår en av jentene.

Skjermbilde 2017-10-17 kl. 15.01.33

Til slutt spør jeg hvordan vi som skole skal forholde oss til at mange elever bruker tid i løpet av skoledagen på sosiale medier?

– Bare det å ha med seg en mobiltelefon er veldig distraherende, på ungdomsskolen min hadde vi et mobilhotell, forteller en av elevene. – Men på videregående er det viktig å gi elevene det ansvaret selv, da må elevene få større frihet. Her har man ansvar for egen læring, og hvis man blir distrahert av mobilen er det først og fremst et problem for en selv. – Men lærerne burde helt klart være strengere. Det bør ikke være noen telefoner som er synlige, de bør være borte, og på lydløs. Mobilbruk er faktisk en skikkelig forurensing i timen.

– Jeg hadde en periode hvor jeg var veldig mye på mobilen i timen, jeg bare klarte ikke å legge den fra meg. Da tok læreren min meg ut på gangen og tok en skikkelig alvorsprat med meg, og plutselig forsto jeg at dette var skikkelig respektløst overfor lærere og elever. For meg var den samtalen veldig viktig for å få meg til å forstå de negative konsekvensene dette hadde, forteller en av elevene. Som lærere opplever vi at generasjonen som er oppvokst med sosiale medier stadig oftere rammes av psykiske vansker. Det kan virke som om trygge relasjoner til lærerne er enda viktigere enn før, og at vi som lærere bør jobbe med å styrke vår relasjonskompetanse. Som eleven uttrykker det: – Jeg forsto ikke alvoret før læreren tok en en-til-en prat med meg, det var ikke sånn at hun bare kommanderte meg til å legge vekk mobilen, hun snakket til meg som et menneske. Kanskje blir de ekte menneskemøtene ekstra viktige for generasjonene som vokser opp i sosiale medier.

Avslutningsvis tilføyer Louis at innenfor kommunikasjon er sosiale medier overlegent alt annet. Det er bare så effektivt, og det går så feilfritt. Her har muligens skolens læringsplattform (It’s Learning) noe å lære?

Jeg kan avsløre at denne fagsamtalen kom til etter en henvendelse fra Steinerbladet via Facebook, der Oslo by steinerskole hadde delt en video elevene laget om undersøkelsen.

Steinerskolen_osloBy

En stor takk til elevene som deltok: (fra venstre) Louis Williams, Andrea Sørbel, Emma Sandberg Rennan, Lise Bjerke, Selma Sverresdatter Finne, Emma Mc Lean og Eira Solvang. De møtte til fagsamtale om sosiale medier en måned etter at samfunnsfag fordypning ble avsluttet, på siste dag i teaterperioden. Og innkallingen? Den ble sendt på Facebook.

Tekst: Lise Bjerke, foto: Oslo by steinerskole. Artikkelen er hentet fra Steinerbladet 3/2017.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s