Siden våren 2016 har blandingshunden Molly og jeg med jevne mellomrom besøkt fjerde (nå femte) klasse ved Steinerskolen på Skjold. Besøkene er et ledd i vår praksis som DAP- og lesehundekvipasje gjennom Norske Terapihundskolen, og blir – kort fortalt – gjennomført ved at én og én elev leser for Molly, med meg selv som passiv tilskuer.

av Trine Rygh

sitatikon2Det å oppleve barn som i starten av prosjektet vegret seg for å lese høyt, nå viser glede og iver ved å gjøre dette – det er utrolig berikende.

Idéen bak lesehundprogrammet R.E.A.D. (Reading Education Assistance Dog) er å bruke spesialtrente terapihunder for å øke motivasjon og mestringsopplevelse hos barn som av ulike grunner har utfordringer knyttet til det å lese. En hund vil aldri korrigere et barn når barnet leser ‘feil’, eller for høyt, eller kanskje for lavt – den er fornøyd med å få ligge inntil barnet og lytte til barnets vennlige stemme, uansett. For barnet oppleves hunden som en trygghetsfaktor i en ellers utrygg situasjon – således har både barn og hund gjensidig glede og nytte av disse lesestundene. Forskning viser også nytteverdien begge parter har rent fysisk; hos både mennesker og hunder senkes blodtrykket ved samvær og berøring, og forekomsten av ‘lykkehormonet’ oxytocin øker.

I Dyreassistert pedagogikk (DAP) brukes hund i lek med barn i større og mindre grupper for å øke barnegruppens evne til samspill. Med hunden som midtpunkt kan gruppen utfordres og trenes med tanke på empati, ansvar og gjensidig respekt, og utløse større vilje og evne til samarbeid barna i mellom. Hunden kan også brukes overfor barn med sosiale utfordringer, adferdsproblematikk, og så videre. Listen er lang!

For Molly og meg selv er våre ukentlige møter med barna ‘våre’ uvurderlige! Veien til mål har nemlig ikke vært uten hindringer: Etter kort tid i praksis mistet nemlig Molly det ene øyet etter et uheldig møte med en katteklo. Barna var levende opptatt av Mollys helbred, og det var ikke få lykkeønskninger og flotte tegninger vi mottok underveis. Etter lang tids sykemelding kom tiden for å teste om Molly kunne fortsette besøkene på Skjold, og vi kom på det som var tenkt å være en kort visitt for ikke å stresse henne unødig. Det korte besøket ble i stedet langt, da det var en tydelig lykkelig hund som endelig fikk være sammen med favorittbarna sine. Jeg observerte ingen tegn til stress hos henne, kun pur glede!

Etter hendelsen med øyet har hele klassen vist seg å være fantastisk deltagende og empatiske. De vet å ta hensyn til at hun er blind på den ene siden og er alltid flinke til å verne om henne. Denne ene dagen i uken er Molly parat ved utgangsdøren hjemme med én gang hun ser meg med tjenestedekkenet hennes i hånden.
Så snart vi går ut av bilen på parkeringsplassen, setter hun opp tempoet i retning skolegården, mens hele kroppen logrer! Ikke sjelden kommer barna løpende mot oss i det vi parkerer, og det er en selvfølge at en av dem leier henne i båndet opp til ‘leserommet’ vårt.

I leserommet rigger vi oss til på gulvet med medbrakt teppe og vannskål til Molly. Én elev av gangen kommer inn med selvvalgt lesestoff og leser for Molly i sitt eget tempo, mens jeg selv forholder meg passiv (med mindre eleven selv ønsker å prate om det han nettopp har lest). I løpet av en skoletime har vi sjelden mer enn 2 elever inne etter tur, da jeg opplever sekvenser på rundt 20 minutter som det mest hensiktsmessige.

Lesetimen er en skikkelig kosestund for oss hver eneste uke! Det å oppleve barn som i starten av prosjektet vegret seg for å lese høyt, nå viser glede og iver ved å gjøre dette – det er utrolig berikende. For meg som hundefører er det også åpenbart at disse stundene bidrar til å øke min hunds livskvalitet. Vi priser oss lykkelige over at vi fikk muligheten til å ha praksis på nettopp denne skolen. Tusen takk!

sitatikon2Resultatet etter et semester med lesetrening var forbløffende! Elever med lesevansker blomstret opp, fikk bedre leseforståelse og ferdigheter. Selvtilliten økte, og mange ville lese høyt i klasserommet. Det har vært en berikelse for klassen å ha Molly og Jesper på besøk!

Sølvi Schoonbrood, lærer Steinerskolen på Skjold

Hva er en terapihund?

Hunden testes først grundig for å vurdere egnethet til arbeid med mennesker. Består hunden denne testen, er neste skritt besøkshundutdanning, med praksis på sykehjem samt praktisk eksamen. Etter endt kurs og bestått eksamen kvalifiserer ekvipasjen til terapihundutdanning, der man har praksis med og skriver prosjektoppgave om en selvvalgt brukergruppe, diagnose e.a. Som godkjent terapihundekvipasje kan man velge videreutdanning med barn (DAP og R.E.A.D.), men dette forutsetter at hunden først består en egen egnethetstest i forhold til arbeid med barn.

Terapihundekvipasjer kan benyttes i arbeid med svært mange ulike brukergrupper. Ingen bestemte hunderaser er bedre eller dårligere egnet til å være terapihunder enn andre; det er først og fremst hundens gemytt og unike personlighet som blir vektlagt under testing og trening. Terapihunder kommer således i uendelige utgaver, fra små chihuahuaer til gigantraser. Hundene trenes utelukkende ved hjelp av positiv forsterkning, der vi belønner ønsket adferd uten bruk av tvang og straff.

molly

Om oss: Trine Rygh (47) og blandingstispen Molly (7); sammen er vi godkjent besøkshund­ekvipasje (2014) og terapihund­ekvipasje (2015) gjennom Norske Terapihundskolen. Som ekvipasje brenner vi spesielt for barn og ungdom med ulike utfordringer, og som prosjektoppgave under terapihund­utdanningen jobbet vi med ungdom med sosial angst.

 

Teksten er hentet fra tidsskriftet Steinerskolen 1/2017.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s