Eurytmi med førsteklasse – Å bli bevisst kroppen sin og å bli fortrolig med verden utenfor en selv er to sentrale tema for eurytmiundervisningen i førsteklasse. Elevene er ferske verdensborgere. Gjennom de neste årene skal de vokse og finne sin form, både i kroppen og i sin indre verden.

Julia Smit intervjuer Eva Schickler- Rønningsbakken

Eurytmien skaper bevegelse, flyt og fleksibilitet i kropp og bevissthet og kan være en god hjelp i denne utviklingen. Eva Schickler-Rønningsbakken arbeider som eurytmilærer på Steinerskolen på Hedmarken: – Det skal være kort og forfriskende med eurytmi, da setter opplevelsen seg godt i kroppen, og barna kan glede seg til neste time, sier Eva. Og hun opplever sjelden annet enn at elevene gleder seg.

Eva forteller at førsteklasseeurytmien er den samme som den i barnehagen, med samme oppbygning av timen og liknende tema og øvelser. Hun holder undervisningen i elevenes eget rom der de føler seg hjemme. Det er viktig at rommet er ryddig og ordentlig og at det er en god atmosfære der. – Det skal være et godt rom som gir barna velbehag, sier Eva. Eva tar oss med gjennom en time. Hun har med seg en musiker utstyrt med lyre, pentaton fløyte, xylofon, cymbal, klangspill og ulike rytmeinstrumenter; instrumenter med enkle, behagelige klanger. Pianoet, og de mer komplekse klangene og skalaene, får vente enda et år.

Barna sitter på plassene sine ute i garderoben, klokken er 10–11 på morgenen, og det har vært friminutt. For Eva er det viktig at elevene har vært ute og lekt og brukt kroppen sin før eurytmitimen, da er de mer på plass i seg selv. Nå gumler de eplebiter og bær og er straks klare for å sette i gang. De tar på eurytmisko og hjemme-sydde kjortler og går på rekke inn i rommet etter Eva. De begynner med en av grunnøvelsene i eurytmien, IAO.

sitatikon2 Vi strekker oss mot himmelen i I, vi står med bena i en bred vinkel og kjenner at vi har kraft i bena i A, og strekker vi oss mot hverandre og kjenner at vi er glade i hverandre i O.

Deretter følger et knippe vers og små fortellinger som stort sett går på rim. Ofte følger de en menneskelig skikkelse; skomakeren, gjeteren eller dvergene som arbeider, men også dyrene i skogen, eller fuglene som flyr blir ofte besøkt. I dag besøker vi Elsa Beskows bittelille kone. Eva gjør foran, og barna følger henne. Hun forteller at det er en grunnleggende trang hos elevene å herme på dette alderstrinnet.

«Den bittelille konen, i det bittelille huset, med en bitteliten stol og et bittelite bord og bitteliten krakk og en bitteliten bøtte og en bitteliten ku som sier MØØ.»

Verset er enkelt, med mange gjentakelser og mange B´er. Eva forteller at B´en er en særlig viktig lyd for elevene på dette trinnet. B-bevegelsen innebærer at en omfavner overkroppen med armene med håndflatene vendt inn mot hjertet, slik at det oppstår et rom mellom armene og kroppen. Det likner bevegelsen en gjør når en holder et barn inntil seg, pakker det inn og beskytter det mot verden utenfor. Elevene pakker inn seg selv, og bygger slik en beskyttelse rundt seg selv, setter en grense for sin egen kropp; innenfor er jeg, utenfor er verden.

De leker en lek med B-kvaliteten. Én elev får sitte i midten, de andre elevene pakker inn denne med B´er. Eva farer rundt og skaper uvær; vind, regn og torden. Når uværet har gitt seg, ser de om eleven i midten fremdeles er tørr? Joda! Med B´en bygger og beskytter barnet sitt eget bo, sitt hjem, sin kropp, det er en viktig kvalitet å ta med seg videre i livet.

Sansene i sving

Versene hun bruker speiler som oftest årstiden.

Når vinden valser i furutopp

går alle grenene ned og opp

de nederste feier i gress og bar

de øverste feier himmelen klar.

førstekleur2

Det er høst. Elevene holder to fargerike lønneblader i hånden og lar dem løsne fra grenen. Med lyden og bevegelsen «Sch, Sch, Sch» hvor håndflatene legges vannrett på luften og føres i en virvelvindform nedover, daler bladene mot bakken. Deretter løftes armene til trekroner som vaier i vinden. Bladene vifter frem og tilbake, inntil vinden tar fatt i dem og kaster dem av gårde. Elevene følger nå de svevende bladene rundt i rommet, til musikk, inntil alle bladene er falt til bakken. – Vi leker med høsten og vinden, slik at barna kommer godt inn i sansningen av alt som skjer rundt dem, forteller Eva. For hvordan faller egentlig et blad mot bakken? Og hvordan kjennes den bevegelsen ut i kroppen?

Eva og elevene går ut i skogen. De går, tramper, lister seg som reven, hopper som haren.– Det finnes så mange måter å berøre bakken på, og vi vil bli kjent med hele spekteret, sier Eva. Et pinnsvin kommer taslende: «Et lite pinnsvin tasler på sine korte ben, et lite pinnsvin tisler i mose og i sten, men plutselig det høres et mektig tordenskrall og lille pinnsvin blir til en piggeball, og piggene de stikker hvis noen på dem prikker.» Elevene klapper i hendene og gjør seg runde og kryper sammen til små piggeballer.

Eva er bevisst på at det Steiner betegner som de nedre sansene i barnet kommer i sving; bevegelsessansen, likevektssansen, livssansen og be-røringssansen. – Berøring er viktig. Gjennom berøringen lærer barna de ulike kroppsdelene sine å kjenne,  sier hun.

«Sko hesten, sko hesten med hammer og tang, i morgen skal vi fare den veien så lang.» Elevene skor fotsålene sine med bare nevene slik at føttene våkner. Eva velger leker hvor barna får muligheten til å kjenne på kroppen fra toppen av hodet og helt ned til under fotsålene. Og alltid går leken gjennom nære bilder, gjerne fra vers eller små fortellinger. Timen går mot slutten. Eva og elevene saler hestene sine.

– Hvilken farge har din hest? spør Eva en av elevene. Dennes er hvit med svarte prikker. En annens er lysebrun og med gul, lang man. Hvert barn har sin spesielle hest. De smatter på den, og så farer de av sted: «En prins så fin på hvite hest, den rider fort til kongens fest, den har så brått så brått, den skal til kongens slott!» Barna springer av sted mens de holder hesten i tømmene, den er yr i dag!

sitatikon2 I spranget ligger det en R-bevegelse som oppleves befriende. Rytmen er oppadstigende, jambisk, den gir friske røde kinn, forteller Eva. – Når barna får styre hesten og stanser på «slott»», da smiler de stolte. «Vi klarte å stoppe hesten!» – Det er en viljesakt, sier Eva.

«Dypt i jorden går min rot, derfor står jeg stormen mot.» Eva og elevene går opp på tå og langsomt ned igjen. Det legger seg en ro over rommet. Musikeren spiller «englevingemusikk» på lyren. «Min engel god, led du min fot i dag og alle dager», sier Eva. Så er timen over. De takker musikeren og takker for i dag. Det er hoppet, trampet, listet, kjent og ledd gjennom 20 minutter.

Lydeurytmi

Bevegelse og forming av lydene i språket er grunnlaget for det vi kaller lydeurytmi. Jeg vil gi noen eksempler. Vokalene er uttrykk for følelsene, for en bevegelse som går innenifra og ut. Eva legger vekt på at vokalene skal være objektive, klare og usentimentale. «Er det noen hjemme her?» «Ja!» Armene åpnes i en vinkel, i A-bevegelsen, en naturlig gest for å vise åpenhet. Konsonantene representerer de ulike formkreftene som former verden utenfor en selv; slik også konsonantene former vokalene gjennom bestemte bevegelser i ganen, tungen, leppene, og skaper ord som beskriver verden. Kjenn hvordan det er å si: Katt, varm, salt, ja. Den samme vokalen pakket inn i ulike konsonanter gir oss forskjellige bilder. Ordet «ja», er vokalisk og mer knyttet til en følelse. De ulike lydene i språket representerer også ulike kvaliteter i mennesket. Støtlydene, som B´en tilhører, gir formkraft: Berg, kone, dekk.

L-lyden tilhører vannelementet, som i eurytmien er ment å understøtte kretsløpet, den gir gjennomstrømning. I L føres armene foran kroppen nedenifra og opp og ut i en slags fontene over hodet, før de daler ned mot bakken igjen. Et bilde for L er et frø som springer ut i en plante som vokser, blomstrer og dør. Dette er et stort kretsløp, men L´en rommer også de mindre: Blomst, liv, bølge, alltid.

En annen konsonantgruppe er blåselydene, som F, S og KJ. I S´en beveger en luften rundt seg med slyngende, slangende bevegelser, som en tryllekunstner med tryllestaven, og slik lyden også høres ut. I KJ drar en håndflatene mot seg slik at det oppstår et lufttrykk mot ansiktet, eller kroppen, en kjølig lett vind. Blåselydene gir noe til varmeorganismen: Fffflamme, sslange, sssus, kyss.

R-lyden finner sin kvalitet i vinden, i luften, en rullende bevegelse nedenifra og opp med armene, foten, hendene eller hele kroppen: Runde, rare, rulle rusk. Eva har erfart at elever som har vanskelig for å uttale R, får hjelp til å lære dette gjennom å gjøre den eurytmisk.

sitatikon2Ved å bearbeide lydene i språket eurytmisk, gjennom bevegelse, får en bevissthet om de ulike kvalitetene i lydene. Dette bidrar til å gi elevene en god og solid følelse for språket, sier Eva.

Eva arbeider med en bok om småbarnseurytmi og sangleker gjennom årets løp. Det er viktig for henne å vise hvor sentralt bevegelse er for dette alderstrinnet.

Hos de yngste elevene er alt uferdig, sier Eva. Kroppen vokser og skal vokse mye de neste årene. Gjennom bestemte øvelser kommer elevene i kontakt med kroppen sin, hjemmet sitt, og får belyst hver krik og krok der. Eurytmi er bevegelse og skaper bevegelse og flyt i kroppen, i sjelen og i sinnet, noe som legger til rette for at den utviklingen som skjer får skje mest mulig uhemmet.

 

Skrevet av Julia Fernander Smit som studerer eurytmi på 4. året i Berlin og har intervjuet Eva Schickler-Rønningsbakken. Teksten er hentet fra tidsskriftet Steinerskolen 4/2016.

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s