praksis1

De er lærerstudenter på Steinerhøyskolen, Maria Gystad, Linda Strandmyr og Hilde Lilleøren. Som en del av lærerutdanningen oppfordres alle studenter til å ta en praksisperiode i utlandet. Disse studentene valgte å reise til Sør-Afrika og ha praksis på Hermanus Waldorf School, som ligger sør for Cape Town. Det ble en viktig reise.

av Ninon OnarheimSør-Afrika er kjent for store motsetninger i forhold mellom fattig og rik og mellom ulike folkegrupper. I nesten 50 år var landet delt inn etter det rasepolitiske apartheidsystemet. Hermanus Waldorf School ble startet i 1994 og var en av de første skolene som var åpen for alle elever, uansett hudfarge og bakgrunn. Skolen ligger i et nabolag, en township, preget av fattig-dom, arbeidsløshet og analfabetisme. Det er store sosiale problemer, og den kanskje viktigste løsningen ligger i å gi den oppvoksende generasjon en skolegang.

Å fortelle i bilder

Barna i townshipen snakker forskjellige afrikanske språk. Samtidig er hele samfunnet basert på engelsk; aviser, skilt, nyheter og dagligtale. Å snakke engelsk er en forutsetning for å kunne delta i samfunnet, derfor foregår all undervisning på Hermanus på engelsk.

«Elevene begynner på skolen uten å kunne språket, de har også forbud mot å snakke sitt morsmål på skolen for at de skal lære fortest mulig, og det skal bli et godt sosialt miljø der alle forstår hverandre» forteller Maria. Språk var en utfordring også for lærerstudentene, Maria hadde praksis i en førsteklasse der elevene bare hadde hatt engelsk i et halvt år. «Før jeg reiste tenkte jeg at jeg kanskje ikke var god nok i engelsk til å undervise, men i stedet ble det mye kommunikasjon via kroppsspråk og tegn. Klassen jeg var i, hadde en veldig dyktig lærer. Hun formidlet så elevene forstod det – det var imponerende!».

Hilde var i 3. klasse og fortalte afrikanske fabler og noen norske folkeeventyr. Eventyrene finnes på engelsk, så den delen var grei, med det måtte tilpasses til noen bilder som elevene kunne forstå – det var utfordrende! «Det var spennende å oppleve hvordan en pedagogikk som i så stor grad baserer seg på den muntlige fortellingen, kan fungere i en kontekst der nesten alle elevene har et annet morsmål enn undervisningsspråket», sier Hilde.

I Lindas klasse hadde de en periode om jegere og samlere, San-folket og Khoi khoi, de første bosetterne i Afrika: «Jeg underviste deler av fagstoffet og brukte fortellinger knyttet til bosetterne og hva de var opptatt av. Og så arbeidet vi kunstnerisk med blant annet å lage tre store huleboermalerier. Det er fantastiske afrikanske dyrefabler og legender! De burde man fortelle i Norge også. Med flyktninger og globalisering er det nye behov også i Norge. Det kunne brakt noen nye impulser.»

Livet i townshippen

«Som lærer ble jeg kalt Teacher Linda, elevene hadde uniformer og disiplinen var streng. Halvparten av elevene i min klasse var flyktninger fra Zimbabwe og mange hadde traumer fra et liv på flukt. Vi dro med hele klassen til Cape Town for pengene Steinerhøyskolen betaler for praksisplassen. For noen av elevene var det første gang, selv om de bor like ved. Vi dro på museum og på akvarium og barna hadde en magisk dag. En gjeng med gatemusikanter spilte og alle barna stoppet opp, begynte å danse, vrikke på rumpa og synge, så dro tre av guttene meg med inn i ringen og vi danset og danset og barna lo og smilte, og så hvisket en klok liten gutt til meg «thank You Teacher Linda, we are happy now until we’re going home.»

Linda forteller om livet i townshipene: «Det er alltid bråk, og store familier deler et lite hus laget av blikk, barna ser alt som foregår i hjemmet og er lite beskyttet. Mange av barna var lykkelige og det var en unik glede, men mange hadde ansvar, utfordringer og problemer som et barn aldri burde måtte forholde seg til. Det var en kombinasjon av ekstrem glede for å ha opplevd den dagen med dem og en sorg over at livene for mange er så tunge. Det tenker jeg på fortsatt.»

Et kunstig skille

«Jeg tenkte mye på apartheid og på hvordan det var mulig at dette kunne foregå helt frem til 90-tallet! Man tenker at Civil Rights Act i USA i 1968 kom sent, men i Sør-Afrika var befolkningen delt inn etter hudfarge helt fram til 1994. Når systemet etter hvert gikk mot slutten, var det økonomiske aspektet en hovedårsak. Det ble rett og slett for dyrt å organisere samfunnet på denne måten», sier Hilde.

Alle tre opplevde at landet fremdeles er sterkt preget av raseskille. De ble rådet til å ikke bevege seg i townshipen. «Jeg opplevde den trygge, lille feriebyen Hermanus som ekstremt segregert. I den grad hvite befant seg i townshipen, som i dette tilfellet ikke bare var slum, men også helt normale nabolag, var det i form av veldedig arbeid. Over gaten for townshipen ligger det enorme villaer som mesteparten av året står tomme, da de bare brukes som feriehus av rike Cape Town-beboere. Vi bodde bak elektriske gjerder og det føltes paranoid. Den groteske forskjellen mellom rik og fattig i dette landet er så åpenbar at jeg fikk inntrykk av at den bare aksepteres, som om det skulle være snakk om en naturlov», sier Hilde; «- kulturen er sterkt preget av det britiske og det nederlandske, den afrikanske kulturen er undertrykket. Det gjaldt også på skolen kanskje fordi lærerne der var europeere eller «hvite sørafrikanere». Vi sang Edelweiss i musikktimen og brukte brødrene Grimm-eventyr i eventyrstunden. En del av dette er jo universelt, men det kunne vært mer av det opprinnelige afrikanske.»

«Tidligere var det elever i mange farger og fra ulike miljø på Hermanus, men etter den store flyktningestrømmen fra Zimbabwe kom det også mange flyktningbarn til Steinerskolen. Da tok de hvite foreldrene ut sine barn, og nå er det ingen hvite elever på skolen. Det er et problem at det slik blir segregert, selv om det ikke er segregering i vanlig forstand. Det forsterker det kunstige skillet og gjør det vanskelig for barna. Lærerne er enten europeere eller hvite sør-afrikanere, det kan også være med på å forsterke skillet», sier Maria, og Linda legger til: «Folket må lære seg å være stolt av seg selv! Da må de styrke folkesjelen og den gamle kulturen. Men det må komme innenfra – det må komme fra en stolt afrikaner! Det kan ikke komme fra europeiske lærere.»

Muligheter

«Elevene var helt nydelige; engasjerte, kloke, rare og vakre som de var, og de gjorde det veldig enkelt for meg å være der», sier Hilde. «Det at elevene var så takknemlige for å være på skolen, gjorde inntrykk på meg. Jeg har jobbet flere år på Steinerskole her i Norge og aldri opplevd noe lignende. Skolen der nede er elevenes frirom, de ble sett, fikk leke og ikke minst lære masse. Det å få være en så stor glede i hverdagen for elevene er jeg veldig takknemlig for at jeg fikk oppleve», sier Maria, og de andre to nikker. «Pedagogikken og Steinerskolen ble et fristed for barna, pulsen senket seg og de fikk være barn: gå inn i fantasiene, eventyrene, håndverket og eurytmien og de trengte det så sårt. For meg var det rørende og spennende å erfare steinerpedagogikken som så styrkende og tydelig. Jeg har et helt annet perspektiv på verden etter jeg dro fra den skolen, og jeg har lært mye om meg selv som pedagog og hva som må til for å kunne gi barn med slike forutsetninger en pause fra livet: en kreativ, kunnskapsrik og utfordrende skole. Jeg skal tilbake til Sør-Afrika og studere ved Steinerhøyskolen i Cape Town allerede til høsten!», avslutter Linda.

afrika5

sitatikonDet var fantastisk å få være med å undervise barna som satt så utrolig pris på å få gå på skole.

Maria Gystad, på bildet er hun sammen med klassen hun hadde praksis hos.

Intervju med tre lærerstudenter av Ninon Onarheim. Artikkelen er hentet fra Tidsskriftet Steinerskolen 3/2016. Foto: Maria Gystad, Hilde Lilleøren og Linda Strandmyr.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s