b2

Kreativitet er en grunnleggende menneskelig ferdighet som alle fødes med – og som er nøkkelen til suksess, uansett hva du ønsker å drive med. Kreativitet er ikke begrenset til noe bare kunstnere og reklamefolk forstår seg på, det er en allment menneskelig evne og må verdsettes og vektlegges som sentralt for menneskehetens utvikling – intet mindre.

Uten kreativitet, ingen ild

Vi er alle enige om at Picasso var kreativ, men hva med Thomas Edison? Ut fra et vitenskapelig syn var han definitivt kreativ, ikke fordi han kunne spille piano, hvilket han også gjorde, men fordi han skapte nyttige oppfinnelser. Det som skiller Edison fra sine samtidige, de som hadde samme kunnskap og samme bakgrunn, var kreativitet: han brukte det han hadde lært på nye og utviklende måter.

Edison er bare ett eksempel, de som forsker på menneskehetens utvikling beskriver kreativitet som drivkraften bak den menneskelige evolusjon. Uten kreativitet ville vi ikke hatt ild, ikke hjulet, ikke kjøleskap, ingen elektrisitet, ingen teknologi… for å nevne noe. Det er vel verd å merke seg at denne utviklingen har skjedd uten kreative konsulenter eller tenketanker. De var heller ikke bare kunstnere, alle disse som oppdaget og oppfant nyvinninger som har bidratt til vår sivilisasjons utvikling. De var mennesker, fra alle samfunnsfelt. Likevel står kreativitet i fare for å bli en begrenset betegnelse på noe forfinet estetisk eller kunstnerisk.

Hvorfor er dette et problem? – tenker du kanskje. Jo, faren ved at det kunstneriske felt får patent på kreativitet, er at det begrenser kreativiteten. Det blir en svart-hvitt-tenkning: enten er du kreativ og inne i varmen, med lisens til å være kreativ i ditt virke, eller så er du ikke en av de heldige, begavede, og er dømt til et liv som «ukreativ». Dette står i sterk motsetning til det veldokumenterte vitenskapelige synet på kreativitet: kreativitet som en medfødt egenskap hos alle, og et menneskelig behov, selve nøkkelen til utvikling – og noe som bør trenes, brukes og utfordres hos hver enkelt.

Dersom kreativitet blir forbeholdt folk med alpelue og flagrende, fargerike gevanter, og ansett som noe man ikke trenger med mindre man skal bli kunster, da sier det seg selv at det ikke er en viktig del av opplæringen eller noe som man behøver å beskjeftige seg med i skolen eller samfunnet generelt. Dette vil ha katastrofale følger for utviklingen; ingeniører, sykepleiere, advokater, håndverkere, politikere, lærere, forskere… alle bransjer, yrker og grupper trenger kreativitet, kreativ problemløsning og kreative prosesser for å videreutvikle sine felt. Kreativitet er en nødvendighet for menneskeheten, for utvikling og for lykke.

Kreativitet avskoleres i skolen

Det moderne utdanningssystemet avskolerer i stor grad den medfødte kreativiteten, som den kjente professoren sir Ken Robinson beskriver i sine populære Ted talks (Do schools kill creativity? og Changing education paradigms). I en undersøkelse blant 1600 elever registrerte man at 98% av elevene var «higly creative» ved fem års alder, mens det blant de samme elevene 10 år senere bare var 12 % i denne kategorien.

I dag ser vi en eksplosjon i såkalt kreative studievalg, med stadig nye tilbud og stor tilstrømning av studenter. Men skal alle disse studentene bli musikere, malere eller interiørdesignere, eller kan det være at de kun kjenner på et menneskelig behov for å utfordre sin kreative side, og tror at den eneste veien er gjennom kunst­fagene? Kanskje har aldri noen fortalt dem at kreativitet er minst like viktig i matematikk som i industridesign.

Ta opp kampen

Vi som forsker på kreativitet må delta mer aktivt i kampen for kreativiteten. Kanskje har mine forskerkolleger og undertegnede preket for mye for menigheten, publisert våre funn i akademiske tidsskrift og ikke tatt kampen der den står – i dagligtale og ikke minst i de kretser som driver med utvikling av skole og undervisning. Vi må gjenvinne den respekten kreativitet fortjener, som en absolutt nødvendighet innen alle felt. Fremtidens eksperter må være kreative hvis vi skal bevege oss i noen retning. Med de enorme utfordringene menneskeheten står overfor, er kreativitet nøkkelen i møte med fremtiden, minst like viktig som kreativiteten har vært for vår overlevelse på jorden hittil.

Jeg tar et eksempel fra mitt arbeid med denne velkjente figuren:

OPPGAVE: Forbind de 9 punktene ved hjelp av maksimalt fire rette, sammenhengende streker, uten å løfte pennen fra papiret eller tegne frem og tilbake på en strek:

b10

Løsningen finner du her

Skolen må vektlegge evnen til å tenke selv i alle fag, og hjelpe barn til å selv finne både problem og løsning – ikke bare pugge «den måten det gitte problem skal løses på». Det finnes flere svar enn det ene vi voksne anser som riktig.

b1Balder Onarheim, ph.D. og associate professor ved Danmarks tekniske universitet og grunnlegger av Copenhagen Institute of NeuroCreativity (CINC). Balder er tidligere elev fra Steinerskolen i Oslo.

Sammen med en gjeng kloke hoder utvikler Balder Plato – et vitenskapelig produkt som kan påvirke hjernen for å fremme kreativ problemløsning. Et produkt du kan lage med 3D printer og sette på som en hjelm. Ved hjelp av elektriske impulser stimulerer den din kreative tanke.

 

Tekst: Balder Onarheim. En versjon av denne artikkelen ble først publisert på http://www.neurocreativity.dk, og er oversatt til norsk ved Ninon Onarheim. Artikkelen er hentet fra tidsskriftet Steinerskolen 1/2016.

Foto: © Mindsettr/Simon Madsen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s