Hvorfor undervise fag, når alt egentlig henger sammen?

sitatikonSiden vi nå har klart å få fangene i fengslene til å tilvirke produkter som betyr noe der ute i den vanlige verden, så kan jeg ikke forstå at våre elever ikke skulle kunne produsere varer i skoleverkstedene som kan benyttes i livet utenfor skolen.1 Rudolf Steiner

Grunnleggeren av Steinerskolene var neppe av den oppfatning at skoler skulle organiseres som fengsler. Han så for seg en fremtidens skole der barn kunne håndtere komplekse prosesser slik som vi finner dem i verden utenfor skolegården. Han ivret for å ta det moderne, virkelige liv inn i skolen. Dette er da også bakgrunnen for at Rudolf Steiner i samme foredrag fortsetter å forbanne timeplanen: «Timeplanen er en drapshule for all sann pedagogikk. Timeplanen er aller viktigst å bekjempe!»

I denne og mange andre noe aparte uttalelser av Steiner ser vi konturene av et dannelsesideal som prøver å unngå teoretisk og punktvis faktaformidling i 45-minuttersøkter i kunstig, adskilte fag. Friske fraspark som dette ville selvfølgelig skremme vettet av herrene og damene i Utdanningsdirektoratet, men ikke uventet kan Steiner gi anstøt til eksperimentering i Steinerskolen og inspirere til noen av de mer vellykkede grep der tverrfaglighet ikke blir en kunstig ingrediens, men det naturlige element som gir undervisningen mening og sammenheng.

Et helhetlig, moderne skriftprosjekt

I den såkalte Skriftperioden dykker 9. klassingene ved Steinerskolen i Stavanger ned i historien om skriftkulturen. Her behandler man bruk av symboler og tegn fra de første hulemalerier til dagens skriftspråk eller piktogrammene som vi kjenner fra flyplasser, trafikkskilt osv.

Skriftens historie er et uuttømmelig felt der alt fra sumeriske leirplater, indus-, kretisk-, eller fønikisk skrift kan behandles, der man kan lære seg å skrive med hieroglyfer, runer eller med kyrilliske og greske tegn. Man kan sette seg inn i den spennende forskningen som har ført til dechiffrering av mayainnskripsjoner eller Rosettasteinen. Vi kan oppleve hvordan reklamen, plakatkunst eller diktaturer benytter seg av forskjellige typer skrift, og hvordan våre moderne behov har gitt oss stenografi og tekstbehandling i nyere tid.

Med bakgrunn i 25 000 år med menneskelig historie er elevene motiverte til å utvikle sin egen skrift i kalligrafi-delen av perioden. Kalligrafi er et tidkrevende håndverk som utfordrer kunstneriske evner og stilsans. Til å begynne med etterligner elevene ulike skrifter, øver seg med pensel eller gåsefjær og finner etter hvert frem til sitt eget, unike uttrykk. Kalligrafi er et håndverk som er basert på visse regler. Man må ta stilling til avstander, lengder, høyder, tykkelser blant annet, og her kan man komme inn på typografiens spesielle terminologi og enheter. Til slutt skal 9. klassingene gi form til en egen, mer eller mindre harmonisk og stilsikker font, med store og små bokstaver, tall og spesialtegn, tegnet på papir.

Å lage sin egen font

Med skissene fra kalligrafitimene møter elevene i datarommet. Her leses de håndtegnede bokstavene inn med skanner. Det grafiske bildet av hver enkelt bokstav blir deretter limt inn i et grafisk verktøy som leser omrisset og gjør bokstavformen om til en vektorbasert fremstilling som beskriver denne formen i matematiske kurver. Til dette brukes fortrinnsvis programmer som benyttes av designere verden over til
å skape computerskrifter av forskjellige slag. Fontographer fra FontLAB er vårt foretrukne valg, men det finnes alternativer som er gratis.

g4

I et fontverktøy kan den innleste vektorgrafikken justeres ved hjelp av Bézier-kurvene: her gjelder det å finpusse på avstandene, størrelsene, tykkelsene og lengdene. Spesialtegn som komma, spørsmålstegn, alfakrøll, kolon og mye mer skal leses inn og gjøres om til computertegn.

Selvfølgelig støter elevene her på en rekke datatekniske utfordringer: hva er computerskrifter og deres forskjellige formater, hvordan installeres disse på en Mac eller PC, hvor finner man disse på datamaskinen eller hvordan får man tak i nye fonter, hva er en jpg-fil fremfor en bmp, gif eller pdf? Selvfølgelig har ikke skolen en skanner for hver enkelt datamaskin, vi må altså bli fortrolige med nettverk, deling og rettigheter på nettverket, lagring, installasjon av programmer og skrifter, rettigheter på maskinen, og annen kjennskap til systematisk bruk av operativsystemet.

Når bokstavene er ferdigdesignet, kan fontfilen genereres og installeres på maskinen. Da hender det ikke så sjelden at en elev som nettopp har installert sin egen font og skrevet ut sitt første Word-dokument med sin personlige skriftkreasjon, utbryter: «Dette er heeelt maaaaagisk!!!»

g6

Og det er nettopp det det er! Her sitter eleven i toppen av en 25 000 år lang utviklingshistorie og ikke bare benytter, men skaper med egne hender et høyteknologisk produkt som bare noen få viderekomne designere baler med til daglig. Vi er ikke lenger overfladiske brukere som lager PowerPoint- eller Word-filer til ukent-lige innleveringer år etter år! Vi er en del av historien, vi er håndverkere, vi har arbeidet kunstnerisk, og ikke minst har vi øvd på å håndtere innviklede prosesser innen data, nettverk, grafikk, billedbehandling og kommunikasjon. Og neste gang vi går på nettet for å laste ned en ny font til en årsoppgave eller til en bursdagsinvitasjon, så skjer dette kanskje med en større grad av dømmekraft.

sitatikonKunnskap må settes inn i en sammenheng, slik at elevene opplever at det de lærer på skolen er relevant i det samfunnet og det arbeidslivet de deltar i.» Ludvigsen-utvalget

Entusiasme skapes

Å oppheve faggrensene gir en større virkelighetsforståelse, mer motivasjon og mening. Å skape et kult produkt som vi stolt kan maile som vedlegg til mor eller far, eller som kan benyttes i en skriftlig innlevering, forankrer kunnskap mer enn øvelser som vi kun gjennomfører for puggingens og terpingens del.

Den overveiende delen av tilgjengelig forskning viser at bruk av data i skolen ikke gir økt læringseffekt2, kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen uttaler at milliardsatsingen på IKT i skolen dessverre var basert på «ein stor og naiv entusiasme»3, NTNU med flere fant ut at vi forstår bedre når vi leser vanlige bøker fremfor tekster på skjerm, OECD rapporterer at det ikke er noen sammenheng mellom store investeringer i IKT og gode resultater (Finland ligger langt under gjennomsnittet i bruk av IKT) , Ludvigsen-utvalget mener: «Endringer i samfunnet krever fornying av fagene i skolen, og skolen må bygge på et bredt spekter av kompetanser – både faglige, praktiske, sosiale og emosjonelle. […] Kunnskap må settes inn i en sammenheng, slik at elevene opplever at det de lærer på skolen er relevant i det samfunnet og det arbeidslivet de deltar i.» – og jeg kunne fortsatt å sitere.

IKT i seg selv ser altså ikke ut til å være krumtappen i læringsprosessen. Vi har dermed gode grunner til å stille spørsmålstegn ved dagens bruk av IKT i skolen, og til å forske i hvordan elevenes entusiasme for et varig kvalifiseringsarbeid skapes i skolen. Etter min erfaring er det ikke uklokt å la seg inspirere av Steiners tanker om fremtidens skole og hans radikale tolkning av tverrfaglighetsbegrepet.

 

g1Tekst og foto:  Gottfried S. Fjeldså, lærer i IKT fra Steinerskolen i Stavanger. Arbeider i Steinerskoleforbundet med IKT og web. Artikkelen er hentet fra tidsskriftet Steinerskolen 1/2016.

 

 

1: GA 303
2: http://www.infodev.org/articles/impact-icts-learning-achievement
3: http://www.dagogtid.no/ein-stor-og-naiv-entusiasme/
4: http://www.klassekampen.no/article/20150228/ARTICLE/150229808

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s