De helsepedagogiske steinerskolene gir tilbud til ungdom som trenger en praktisk tilrettelagt hverdag i tillegg til ordinære teorifag. Jeg kaller det undervisning på «blå resept». Her skal fagene som kan styrke elevenes livskvalitet og selvbilde stå i sentrum. Følelsen av å kunne noe og mestre noe er helt grunnleggende kvaliteter som alle trenger, og her skreddersys hverdagen for elever som ikke alltid har følt mestringsgleden.

Steinerskolens videregående trinn er kronen på verket i den 12-årige dannelsesveien Rudolf Steiner grunnla. Det skulle ikke bare være en utdannelse, men også en dannelsesvei. Den unge voksne skulle finne næring for både tanke-, følelses- og viljeslivet. Det skulle legges vekt på en allmenndannelse som ikke bare førte intellektet fram til opptak på universitet og høyskoler. Kunst og kultur skulle også stå i sentrum som et redskap til å forstå verden der f.eks. de sosiale ferdigheter var en naturlig del av dannelsen.

Mestringsglede

Som voksenstudent på Rudolf Steinerhøyskolen i Oslo hadde jeg i 2012 gleden av å fremlegge en masteroppgave der begrunnelsen for praktiske og kunstneriske fag i utdannelsen ble belyst både ut fra allmenne dannelsesperspektiver, nevrovitenskapelig forskning og de erfaringene steinerskolebevegelsen har gjort de siste hundre årene.

Konklusjonene min var: om kognitiv og emosjonell utvikling skal skje, så må det foreligge et sansemotorisk grunnlag i kroppens erfaringer med verden. Matematikk kan kun læres hvis du har en fornemmelse av mengde og masse og har erfart de fysiske lovene på kroppen. Kalkulasjonen en unge foretar når han henger i en arm høyt oppe i et tre, og i fryd roper «Yes!» når han klarer å slenge seg opp til neste gren, er komplisert anvendt matematikk.

Disse sanseerfaringene er det vi bygger på når vi utarbeider en individuell læreplan (IOP) for elevene våre. Vi ser gang på gang at det ikke er all rosen og lovordene som eleven vokser på, men de reelle mestringsopplevelsene de har når de stolt viser fram sin nysmidde kniv eller åpner sin nylagede snekkerkiste for sine medelever, foreldre og lærere. Vår anerkjennelse er krydderet, mens deres egen opplevelse av seg selv som skapende, er hovedretten.

Ut fra disse sanseerfaringene kommer også de gode resultatene vi ser i modning og kognitiv og emosjonell utvikling. Sansebasert læring er fundamentet for all læring, fordi en kropp med rike erfaringer har nevrologiske knagger å henge kunnskapen på.

Rudolf Steiner beskrev dette uten å ha slike forskningsresultater som vår tid har tilgang på. Likevel ser vi ofte samsvar mellom den nye kunnskapen og den pedagogiske arven vi har i steinerpedagogikken.

Basisfag eller dannelse

I kampen for å oppnå anerkjennelse for sin utdanningsform, slik at den kvalifiserer på linje med det offentlige tilbudet, har steinerskolene måttet gjøre noen valg på veien.

Ikke alltid har disse valgene understøttet den opprinnelige dannelsesveien. Noen av de fagene som har fått lide for det, er de praktiske og kunstneriske fagene. «Basisfagene», som det underlig nok heter, altså naturfagene og språkfagene, har tatt større og større del av hverdagen.

Det har ført til at elever som ikke har sine veier gjennom teorifagene, men har behov for en praktisk tilrettelagt hverdag med stort innslag av praktiske livsferdigheter, har måttet forlate steinerskolen etter 10. klasse og velge yrkesfaglig studieretning i den offentlige skolen. Hvordan det står til der, vet vi fra regjeringens egen nettside: Nesten 70 % av alle elever fullfører ikke til normert tid, og nær 50 % av elevene fullfører ikke i det hele tatt. De mellomværende ca. 20 % hanker seg i land etter ca. 5 år. Hadde steinerskolene hatt så dårlige resultater, ville vi mistet statsstøtten.

momo1

Et forbilledlig tilbud

Heldigvis finnes det alternativer. Det finnes et arbeid for godkjenning av yrkesfaglige linjer på steinerskolenes videregående trinn, og det finnes alternativer i det som kalles helsepedagogiske skoler. Et navn som ikke lenger helt dekker hele det tilbudet som gis, så flere skoler kaller seg for de håndverk-pedagogiske skolene. Det finnes 5 av dem i Norge: Steinerskolen på Skjold, videregående trinn, Momo Waldorfskole i Trondheim, Vidarskolen i Trondheim, Helsepedagogisk Steinerskole på Hamar og Ljabruskolen i Oslo.

De helsepedagogiske videregående steinerskolene er ikke like, selv om de grunnleggende prinsippene er de samme. Hver skole har sin egenart og profil som er bygd rundt de menneskene som arbeider på skolene. Det er et sunt og godt prinsipp. De menneskelige relasjonene og medarbeidernes kompetansene er drivkraften i skolene. Felles for dem alle er den tette relasjonen mellom lærer og elev og tilrette-leggingen for å skape en hverdag der praksis og teori er en uløselig enhet. Dette, sammen med de steinerpedagogiske prinsippene, har skapt et unikt, forbilledlig tilbud.

Vi har mye å dele, også med de ordinære til-budene som finnes på landets mange steinerskoler. Besøkslistene våre er også fulle med vitebegjærlige kolleger fra de offentlige skolene og etater som har hørt om våre tilbud. Det gleder oss!

 

momo4Av Kjell Helge Johansen. M.Ed fra Rudolf Steiner University College og rektor ved Momo Waldorfskole. Teksten er hentet fra tidsskriftet Steinerskolen 4/2015.

 

 

Særligt tilrettelagte uddannelser i Danmark:

I Danmark findes fem særligt tilrettelagte uddannelser (STU’er), der bygger på Steinerpædagogik og tilbyder en treårig ungdomsuddannelse til elever med særlige behov.

De fem skoler/bosteder er: Hadruplund i Hundslund, Marjatta i Tappernøje, Sophiagård Elmehøjen i Ølsted, Turmalin i Aarhus og Solhjorten i Farum. Læs mere om dem på helsepaedagogik.dk

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s