0

Fenomenet samfunnsfag

Alltid er det noen som flytter ut i skogen, noen som drar ut i villmarken med telt og kniv og børse og et ubendig sug etter noe helt annet. Andre forholder seg til omgivelsene i minimal utstrekning og lever heller et liv på nettet, om natten. Mens noen forholder seg svært aktivt til folk og fe rundt seg, men bryter så mange konvensjoner og normer de bare makter. Alle disse vender seg på sitt vis bort fra samfunnet. Men ingen unnslipper likevel samfunnet. Vi er alle født inn i og er en del av et samfunn, selv om statsløse flyktninger er et prekært grensetilfelle. Denne enkle kjensgjerningen danner utgangspunktet for skolefaget samfunnsfag, et fellesfag som bør undervises på alle trinn fra og med ungdomstrinnet.

0

Ytre og indre bearbeidelse

En elevs opplevelse av arbeidsmetoder og krav på videregående:

2 års skolegang på steinerskolen gjør noe med et menneske. Men hva? Like etter avgang fra videregående ble jeg bedt om å skrive om gymnastiden til Steinerskolen nr. 3 1989. Allerede da hadde jeg en klar formening om at de tre årene hadde vært avgjørende. Selv med fire års studier på universitetet og 21 års erfaring som steinerskolelærer kan jeg trygt si at det var årene på videregående som formet mye av min personlighet, mine perspektiver på livet og følelsen av trygghet i forhold til hvem jeg er og hva jeg kan.

0

Kemiundervisning i Steinerskolen

Den, der kan tænke over kvantefysikken uden at blive svimmel, har ikke forstået et ord af det hele. (Niels Bohr)

Alle børn kender til poser af plast og har set, at jern ruster. Når eleverne får kemi i 7. klasse, begynder vi stille og roligt at arbejde på at få klarere begreber om netop stof og stoffer, der ændres. Vi starter med stoffer, som eleverne allerede kender i deres hverdag. Stor er fornøjelsen – og næserynkerne – når de nye kemikere sætter ild til de mange forskellige medbragte stoffer.