I år er det 10 år siden Steinerhøyskolen fikk godkjent sin mastergrad i steiner­pedagogikk. Ideen om et masterstudium hadde vært drøftet og forhandlet frem i lengre tid før den endelig så dagens lys i 2005. Takket være stor innsats fra Aksel Hugo, David Brierley og Bo Dahlin var Norge svært tidlig ute med et slikt studium på masternivå.

Vi har tatt en prat med Arve Mathisen som var med på de første planleggingssamtalene tidlig på 2000-tallet, men som kom med for fullt fra 2008 og i dag er studieleder for masterprogrammet. I mellomtiden hadde Arve tatt to mastergrader i pedagogikk, fått doktor-grads-kompetanse og arbeidet noen år som forsker ved Universitetet i Oslo.

– Alle de tre som startet studiet har sluttet for å ta fatt på andre oppgaver, og vi er nå et kollegium på fem personer som driver masterstudiet. I tillegg har vi mange gjestelærere. Arve er ivrig etter å fortelle og snakker fort og mye, så her er det bare å henge med.

 – Hvilke ideer var der til å begynne med, og hvordan har dette utviklet seg?

– Helt fra starten av var dette lagt opp til å være et tilbud til de som allerede har en lærerutdannelse og minst to års erfaring i skolen. Det skulle være et forskningsbasert og et internasjonalt møtested, og det skulle foregå på engelsk. Hverdagen vår er blitt global, og da må tenkningen også være global. Det har vært klart for oss hele tiden.

– Og studentene?

– De kommer fra alle deler av skolen. Vi arbeider helhetlig slik at barnehagepedagoger, lærere, skoleledere og medarbeidere i Camphill får utbytte av studiet. Vi har lagt opp studiene over tre år; de første to årene har vi elleve uker fordelt på fem samlinger med intenst studiesamvær, og det tredje året er det individuell oppgaveskriving med veiledning og kun én samling. Studentene har gitt oss svært positiv tilbakemelding. Opplevelsen av å kunne endre seg som voksen er en viktig erfaring, noe studentene ofte sier de er svært takknemlige for. Når de kommer tilbake til jobben, kjennes det helt annerledes, de har lært noe viktig. På studiebarometeret som lages for alle høyere utdanningsinstitusjoner i Norge, ligger vi veldig høyt og har altså en av de mest fornøyde studentgruppene i landet.

sitatikon2Helt fra starten av var dette lagt opp til å være et tilbud til de som allerede har en lærerutdannelse og minst to års erfaring i skolen.

 

– Dere trengte et sted å ha disse samlingene, eller ukene der studentene studerer og lever sammen?

– Ja, først var vi på en videregående steinerskole i Fyresdal, et flott sted med alt tilrettelagt for internat. Riktignok var det langt dit, men når vi først var i Fyresdal, var det veldig bra. Så ble denne skolen nedlagt, og da var vi så heldige at Vidaråsen sa ja til å ta imot oss. Vidaråsen er et fantastisk studiested. Det er virkelig flott å bo her mens vi har studie-samlingene. På Vidaråsen har vi arbeidsro, vakker natur rundt oss, og så er vi omgitt av dagliglivet i landsbyen. Veldig stimulerende!

master2

– Hvordan er dagene lagt opp?

– Vi har en teoriforelesning på morgenen, omtrent som ‘hovedfag’ på steinerskolen. Resten av dagen er satt av til øvelser, analyser og lesegrupper. Det er altså veldig praksisrelatert. Man må øve seg i intervjuer, undersøkelser, kort sagt lære seg hvordan forske på egen praksis. På nestsiste modul er det studentene som foreleser. De forbereder da oppgitte pedagogiske temaer.

– Får studentene noen form for tilbakemelding underveis?

– Ja, etter hver samling får studentene en skriftlig oppgave som skal være ferdig til neste gang vi møtes. Og så begynner vi samlingen med at studentene presenterer sine oppgaver. Det er veldig lærerikt. Vi får del i hverandres arbeid. I tillegg får studentene en skriftlig vurdering fra oss lærere. Selve masteroppgaven blir vurdert av både intern og ekstern sensor.

sitatikon2Har du vært i arbeid i lang tid og kjenner at du trenger inspirasjon og utvikling, bør du tenke på en slik erfaringsbasert master.

 

– Hva med selve masteroppgaven, hva skriver studentene om?

– Studentene skriver vanligvis om et tema som opptar dem fra egen praksis. Det kan være alt fra musikkundervisning i samspill til skoleledelse eller måltidets betydning i en Camphill-landsby. Akkurat nå veileder jeg studenter som skriver om kjemiundervisningen på ungdomstrinnet, ringlekene i barnehagen og årstidsfestene ved steinerskoler på den sørlige halvkule. Noe av det som er fascinerende med forskning, er at du må lære kunsten å stille spørsmål. Du trenger gode spørsmål i en masteroppgave, spørsmål du kan leve med, spørsmål som kan gi deg viktige svar.

– Hvordan skjer opptaket og hvor mange studenter kan dere ta inn?

– Det kan være mange søkere og fra alle deler av verden. Vi tar vanligvis inn 20 og ender opp med 12-16 studenter.

– Har studiet forandret seg på disse ti årene?

– Både ja og nei. Ideen med studiet er den samme, og strukturen er den samme. Men selve innholdet forandrer seg hele tiden. Vi følger med i tiden og former studiet slik at det skal være helt aktuelt. Derfor bruker vi de nyeste artiklene og bøkene innenfor pedagogikk og forsknings-metode. Studentene skal ikke studere gårsdagens pedagogikk. De skal være helt oppdatert.

master5

– Hva ville du si til dem som lurer på å søke?

– Har du vært i arbeid i lang tid og kjenner at du trenger inspirasjon og utvikling, bør du tenke på en slik erfaringsbasert master. Det å sette seg på skolebenken igjen i moden alder med mye yrkeserfaring kan være svært berikende, en ekte utfordring som du kan vokse på. Man blir på en måte som barn igjen, kaster seg ut i noe helt nytt. Det kan være dypt inspirerende å lære seg kvalitativ forskning. Forskning er ikke hva det engang var. I kjølvannet av postmodernismen er det så mange muligheter: spiritualitet, naturfag, kunst, kommunikasjon og mye mer kan bli gjenstand for forskning og på den måten bli til en ny fordypning og ny inspirasjon.

Hele studiet er innrettet for folk med pedagogisk utdannelse og skal ha et høyt faglig nivå.
Vi ønsker å bidra til en steinerpedagogisk forskningskultur!

Tekst: Astrid Bjønness. Teksten er hentet fra tidsskriftet Steinerskolen 2/2015.

Foto: Arve Mathisen.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s